Et nytt prosjekt i Alta kommune heter «Aktiv barnehage» og har som utgangspunkt å sikre at barnehagebarn skal være fysisk aktive i minst 60 minutter daglig. Og da snakker vi ikke om tasse-tempo.

– Da skal ungene opp i en viss puls. De skal bli litt andpustne, sier Tonje Emaus, som er leder for prosjektet som går i regi av Barn- og ungetjenesten i kommunen. Emaus har fått med seg fem barnehager i en prosjektgruppe. Sentrum, Rishaugen, Furuly, Holmen naturbarnehage og Kaiskuru.

Alarmerende

– Forskning fra både Grorud i Oslo og fra Tromsø viser at det er ganske mange som ikke kommer opp i de anbefalte 60 minuttene. Det er alarmerende, med tanke på at de nasjonale anbefalingene gjelder for å sikre barnas helse, sier Emaus, som er utdannet fysioterapeut.

– Vi liker kanskje å tro at så lenge barna er i barnehagen, så får de automatisk nok fysisk aktivitet. Men slik er det nødvendigvis ikke, medgir Anita Thomassen, styrer i Sentrum barnehage og Liss Guddingsmo, styrer i Rishaugen barnehage.

– Særlig tror vi at bare barna er ute så er de aktive. Men noen barn går kanskje rett i sandkassa eller rett på dissa. Og  der er de ikke veldig aktive.

– Har vi blitt for opptatte av å være ute? At det er det eneste saliggjørende?

– Ja kanskje. Vi bør tørre å tenke litt annerledes. Kanskje det noen ganger kan være bedre å dele opp gruppene, slik at noen kan være inne å ha aktivitetsløype eksempelvis, sier Emaus, mens Thomassen og Guddingsmo nikker enige.

Ifølge ferske tall fra folkehelseinstituttet er gjennomsnittlig andel med overvekt (inkludert fedme)på 13,3 prosent blant gutter og 16,7 prosent blant jenter.  Barn av lavt utdannede har større grad av overvekt, enn barn av høyt utdannede. Tall viser også at anbefalt aktivitetsnivå for norske barn ligger langt lavere enn eksempelvis Finland og England, hvor tallet er to timer daglig. Australia anbefaler daglig fysisk aktivitet for barn på hele tre timer.

– For å oppnå våre nasjonale krav må vi få inn fysisk aktivitet i skole og barnehage. Tida på ettermiddagen er ikke lang. Det må vi erkjenne, sier Emaus.

PROSJEKTLEDER: Tonje Emaus leder prosjektet Aktiv barnehage i regi av Alta kommune. Foto: Arkiv Hanne Larsen

Bevisste voksne

– For å sikre at alle barna er fysisk aktive trengs det bevisste voksne, mener Karin Danielsen ved barnehageutdanninga ved Norges arktiske universitet.

– Det er lett å se de barna som er fysisk aktive, men det trengs bevissthet for å legge merke til de som er mindre aktive. Disse barna trenger hjelp for å komme i aktivitet, sier Danielsen, som har forsket på temaet.

– Vi ble veldig overrasket, sier Danielsen, om resultatene.

I fjor vinter og vår forsket hun på tre barnehager i Tromsø, to kommunale og en privat for å finne ut hvordan det stod til med aktivitetsnivået. Den private barnehagen hadde allerede et særskilt fokus på bevegelsseglede og aktivitet og ble tatt inn for at de kommunale skulle ha noe å måles opp mot. Alle 3-5 åringer i de tre barne–hagene fikk påsatt aktivitetsmålere.

– Den første målinga hadde vi i februar i fjor og den viste at den private barnehagen hadde større aktivitetsnivå enn de to kommunale. Mens 81 prosent av barna i den private barnehagen kom opp i over 60 minutter med høyere intensitet, var tallene for de kommunale barnehagene 54 og 55 prosent, sier Danielsen.

Mer aktive om vinteren

Samme måling i mai, viste at aktivitetsnivået dalte kraftig i alle tre barnehagene. Til 64 prosent i den private, mot 45 og 41 i de kommunale.

– Det ble vi veldig overrasket over. Vi trodde at barna var mer aktive om sommeren, når de hadde lite klær på seg og det er lettere å bevege seg. Men så var det motsatt. Vi tenker at det kan ha å gjøre med at leken er mindre organisert om sommeren, og at man om vinteren har mye aktivitet på grunn av snøen, sier hun.

– Tror du aktivitetsnivået var så mye høyere i den private fordi den er privat eller fordi de hadde et særskilt fokus på aktivitet?

– Det er nok det at de har dette som tema, mener Danielsen, som roser Alta kommune for prosjektet Aktiv barnehage.

– Det er viktig at dette kommer inn i de daglige rutinene. I dagsplanene, ukeplanene og månedsplanene. Det kan ta tid å endre rutiner, men dette er ikke snakk om noen stor revolusjon. Det er mest bevisstgjøring, mener hun.

– Skal det være opp til enkeltpersoner, eksempelvis aktive mannfolk å ta tak?

– Nei, det kan ikke være personavhengig. Det må inn i rutinene som en del av arbeidsoppgavene til alle ansatte. Og det er kjempeviktig at assistentene får opplæring. Det er de som er mest med barna, fastslår lektoren.

Aktive leker

Emaus mener de voksne må bli flinkere til å se barna, legge til rette for fysisk aktive leker og gjerne bidra selv i leken. Men det er ikke snakk om tilrettelagt trening, og det skal ikke fase ut frileken, som pedagoger er enige om er kjempeviktig.

– Nei, men det kan godt være deler av dagen der man tilrettelegger for fysisk aktivitet, gjennom leker som eksempelvis sisten.

– Hos oss har vi en regel om at alle førskolebarna skal ha deltatt i en regellek før de får komme inn til lunsj. Det kan eksempelvis være «Alle mine barn kom ned fra fjellet». Det er også viktig at vi lærer barna hva de ulike lekene heter, slik at de kan si til de voksne hva de vil leke, sier Anita Thomassen.

– Ja, vi er i gang med å lage plakater med bilder av de ulike lekene slik at det blir lettere for barna å «shoppe» leker, legger Guddingsmo til.

Tonje Emaus er ikke i tvil om at en aktiv barnehagehverdag betaler seg senere i livet.

– Rapporter fra skolene tilsier at når barna har vært aktive i barnehagen blir de mer sosialt tilpasningsdyktige på skolen også. Hvis et barn har sittet mye stille i førskolealder, blir det lett til at vedkommende blir utenfor når hun eller han begynner på skolen. Hvis man ikke deltar i leken i friminuttett blir man fort utenfor felleskapet, illustrerer hun.

Finnmarks-gen

Anita Thomassen sier at med 70 barn er tilrettelegging alfa omega.

– Det er viktig at uteområdet innbyr til aktiviteter. Ballspill, sykling, løping og klatring om sommeren og ski, skøyter og aking om vinteren. Jeg mener at vi er flinke generelt her i Finnmark til å være mye ute på turer og da er det lettere å få til fysisk aktivitet. Men det kreves at vi er bevisste på at alle faktisk er aktive når vi er ute, fastslår styreren. Hun sier at i barnehagen på sentrum har man valgt å dele opp uteområdet, slik at de små barna skjermes.

– Der var tidligere så redde for å bli løpt eller kjørt ned av de eldre barna at de ble stående helt livredde og paralyserte. Nå har de sitt eget område der de kan leke og føle seg trygge.

HØYT OG LAVT: Ole i Sentrum barnehage stortrives i klatreveggen inne på gymrommet. Foto: Hanne Larsen

Rydd unna bord

Innelek kan være en utfordring.

– Selv om man har et gymrom kan det være at ikke alle barna tør å være der. Noen barn er typiske «engelsksettere», de er høyt og lavt, mens andre er mer forsiktige og tilbakeholdne, påpeker Emaus. Hun mener at man av og til bare må rydde unna møbler og leker i de ordinære rommene og legge til rette for aktivitet.

– Det er ikke så mye som skal til. Når barna får lov å løpe gjennom et helt rom kan de holde på med det lenge. Aktiviteten trenger ikke gjennomføres i en time. Den kan deles opp med fem minutter her og ett kvarter der. Det er den samlede aktiviteten som bør være minst 60 minutter, sier prosjektlederen.

Liss Guddingsmo forteller at ved Rishaugen har man begynt å dele opp barna i grupper når man skal på tur.

– Før gikk avdelingen samlet, men det førte til at de store kjedet seg og fikk lite aktivitet fordi de måtte gå så sakte, sier hun. Thomassen sier at når man går på tur er det en selvfølge at de eldste barna skal gå til og fra målet.

– Slutt å bær barna

Emaus mener foreldre har mye å gå på når det gjelder å få aktive barn.

– Kan man gå eller sykle til skolen? Vi ser at enkelte til og med bærer barna til og fra bilen. Det er lett å gjøre når man har det travelt, og kanskje noen synes det er litt koselig, men det er å gjøre barna en bjørnetjeneste, påpeker hun.

– Hvis vi ser at foreldre bærer store barna til og fra bilen, så tar vi det opp med dem i foreldresamtale, sier Guddingsmo, som ikke er i tvil om at de voksne spiller hovedrollen i en aktiv barnehage.

– Vi kan ikke lene oss til myten om at alle barn er aktive av seg selv. Og når vi deltar selv i leken får vi også mosjon selv. Det blir en vinn-vinn-situasjon, fastslår hun.

– Det er viktig at det legges til rette for variert fysisk aktivitet i aldersgrupper. Det kan ikke være slik at toåringer ikke får ha med seg ski fordi de voksne ikke orker arbeidet med å ta de av og på, sier Thomassen.

  • Prosjektet Aktiv barnehage går over tre år. Første året var det planlegging, i år fysisk aktivitet og neste år er temaet kosthold. Dersom det er barnehager som ønsker informasjon om prosjektet kan de kontakte Emaus eller Barn- og ungetjenesten.