– Skolen var et flaggskip i flere tiår etter at den sto ferdig i 1974, men mangel på vedlikehold gjør at praktskolen har endt opp som havarist. Ingen tar ansvar og politiske løfter blir brutt, sier Johnsen, beskjemmet over synet han møter på skolen han egentlig elsker å framsnakke.
Maurtua er hjertet
Han jobbet på skolen fra 1979 til 2012 og har den under huden etter mange års innsats. Sammen med Altaposten tar den gamle undervisningsinspektøren en runde på Maurtua, ett av syv bygg som ligger ved foten av Komsa. Maurtua er selve hjertet i skolen med gymsal og arealer for håndarbeid, sløyd og musikk – typiske trivselsfag som mange barn og unge gleder seg til.
23. mai i år ble bygget stengt. Siden har elevene vært på farta for å finne lokaler på «bygda».
– Det finnes ikke spesialrom på skolen. Alle elevene fra 1. til 7. klasse er på vandring til kroppsøving på Alta ungdomsskole. 5. til 7. klasse har ikke hatt sløyd og håndarbeid i høst. 6. klassingene har ikke fått undervisning i mat og helse. Hvor mange år må elevene her klare seg uten et fullverdig tilbud, spør Viktor.
Han har fått med seg at det skal brukes ni millioner kroner til oppgradering og rigg.
– Pengene burde vært brukt til å åpne Maurtua, som er selv pulsen og tumleplassen for både skolen og SFO. I høst het det at riggen var på plass, men det var bare tøv. På den måten har man holdt lærere, elever og foreldre for narr i årevis. Tålmodig som vi alle er, har vi trodd på forsikringene som har haglet i alle disse årene, påpeker Johnsen, som selv meldte seg inn i Ap med et lønnlig håp om å påvirke utviklingen. Framtidens skole har vært det viktigste for Viktor.
I mange år ble Komsa skole vist fram som selve suksesshistorien. Profilerte rektorer som Per Rapp og Rolf Jørgensen kunnet stolt vise fram bygg som Redet, Akvariet, Hiet, Stallen og Maurtua. Skolen var selve arnestedet for Alta museum og i 1999 sørget et nytt kontorbygg for at også lærerne fikk gode arbeidsforhold.
– Nøkkelen var i mange år en vaktmestertjeneste og renholdstjeneste som sørget for kontinuerlig vedlikehold og forebygging, blant annet av ventilasjonsanlegget. De tok ansvar og sørget for at forfall ikke var noe tema. Politisk nedprioritering og etablering av en pool, gjorde at ansvaret ble pulverisert. Komsa er selvfølgelig ikke den eneste skolen som har merket dette godt, men i det lange løp blir det et kostbart opplegg, mener Johnsen.
Så kom feilene...
Allerede i 2005 viste en HMS-rapport at det var avvik og mangler. Først i 2009 ble det utarbeidet en kommunal plan for å rette feilene, da med en kostnadsramme på 18 millioner kroner. Komsa skole fikk etter hvert plass i økonomiplanen med en ramme på 15 millioner kroner, men i 2011 kom rådmannen og oppvekstsjefen på visitt. Komsa skole ble tatt ut av planen og ideen om en storskole fikk bein å gå på. Fem år er imidlertid lang tid for små skolebarn.
– Dette minner meg stygt om hvordan Alta svømmehall i sin tid ble behandlet. Uten bevilgninger fikk den forfalle, før man sådde inn ideen om badeland. Da var det bare å fjerne tilgangen til svømmehallen raskest mulig, før man etter hvert endte opp med pytten på Alta videregående skole, på dispensasjon i utrolige seks år. 12,5 meter var alt som var tilgjengelig for både skoler og svømmemiljøet i byen, erindrer Viktor, som nå registrerer at en ny storskole er lansert med fynd og klem. Det kan det blir opptil 800 elever.
– Jeg har ikke noe imot store skoler. Komsa huset i sin tid opptil 400 elever, som kan være et ansvarlig nivå. Det går bra, men noe stort mer enn det blir neppe ideelt, mener skoleveteranen.
Lufta gikk ut
Han mener lærerne på Komsa skole gjør sitt ytterste for at ikke elevene skal bli rammet, men det begrenser seg selv hva kollegiet kan gjøre i hverdagen.
– Vi er nok alle for lojale mot de politiske prosessene og er først og fremst innstilt på å jobbe for læringsmiljøet. Da skolen røk ut av økonomiplanen for fem år siden, husker jeg at lufta gikk fullstendig ut av ballongen. Det var hakeslepp over hele linja. Siden har man fått et par millioner til strakstiltak, men denne type løftebrudd gjør at tilliten forvitrer, sier Johnsen.
– Hadde en skole som Komsa, med hele syv bygg, kunnet sett dagens lys i dag?
– Nei, dette var et typisk 70-tallsprosjekt, så det handler ikke om nostalgi. Men vi hadde visjoner det er verdt å tenke på i dagens skoledebatt, nemlig trygghet, trivsel og tilstedeværelse. Det går aldri ut på dato, simpelthen fordi elevene fortjener et godt læringsmiljø, der de er stolte av skolen sin og har gode rammebetingelser for læring. Når argumentasjonen hele tiden handler om å spare penger, mister man av syne det aller viktigste. Tilegnelse av kunnskap og sosial kompetanse.
Det lille besøket på Komsa skole vekker engasjementet hos Johnsen. Han har vært undervisningsinspektør i mange år, men har også vikariert som rektor.
– Det skjærer i hjertet å se at Maurtua er stengt. I gymsalen har det alltid vært liv og røre, med gym, juleavslutning og masse aktivitet. Vi har alltid vært stolte av skolen. Akkurat nå er det bare trist, medgir Johnsen.
– Tar skolen på alvor
Rådmann Bjørn-Atle Hansen synes ikke elevene ved Komsa skole har noen optimal hverdag, men tilbakeviser på vegne av administrasjonen at Alta kommune ikke har vært opptatt av å finne løsninger. Det meste av alternativer har vært sjekket, både totalrenovering til 140 millioner og bygging av en ny 2-parallellskole til 180 millioner kroner. Han påpeker at premissene har endret seg fortløpende.
Politisk avgjørelse
– Det er laget tilsammen tre utredninger i løpet av de 5-6 siste årene, men det er opptil politikerne å finne helhetlige løsninger. Det tror jeg de også kommer til å gjøre i april, sier Hansen til Altaposten, og tenker på de ulike modellene som en presentert for en ny skole i Sentrums-Alta.
Har tar kritikken fra skoleveteran Viktor Johnsen på alvor, men er ikke enig at man burde brukt store summer på Maurtua.
– Det største problemet er etter min mening klasserommene. Her vil riggen vi har kjøpt for fire millioner gi fire nye klasserom, slik at vi får mulighet til å gjøre noe på den ordinære skolen. Vi bruker videre fem millioner på akuttiltak med blant annet vindu og ventilasjon. Til skolestart i 2017 har jeg forventninger om at dette skal være på stell, sier Hansen, som også påpeker at man tidligere har brukt to millioner kroner til mindre utbedringer.
Finner løsninger
Han ser utfordringen med stengte Maurtua, bygget som har gymsal, sløydsal og rom for musikk.
– Vi har forsøkt å finne løsninger, blant annet på Gnisten på Alta ungdomsskole. Det er ikke optimalt, men elevene får den undervisningen de skal ha, presiserer Hansen.
Rådmannen tviler ikke et øyeblikk på at Komsa var en mønsterskole på 1970-tallet. Kanskje en av de fineste i hele Finnmark. Han er imidlertid ikke enig at vaktmesterpoolen er årsaken til forfallet ved Komsa skole.
– Hele skolen bærer preg av når den er bygget, for eksempel materialvalg med tredragere og det hele. Det har gjort både rengjøring og vedlikehold svært vanskelig, påpeker Hansen.
Han mener også skoledebatten har gått gjennom en modningsprosess.
– Det har vært en politisk stemningsskifte som gjør at man nå leter etter løsninger, enten man velger en 3-parallell, 4-parallell eller andre modeller. Vi ser også at den gamle delen på Bossekop skole er sliten, så det er mange grunner til å tenke moderne og velfungerende bygg, sier Bjørn-Atle Hansen.