Organist i Alta menighet, Kirsti Oudenstad Berg, går av med pensjon i slutten av denne måneden. I går var hun for siste gang med som pianist, sanger og altmuligkvinne på en sangkveld for utviklingshemmede – et arbeid hun har stått i i 20 år.

Gave fra Dag Astor

Dag Astor Hansen er blant dem som lenge har vært med i Kirkens arbeid i nord blant utviklingshemmede (KANU). Hansen er langt over gjennomsnittlig interessert i strikking, i hvert fall til mann å være. På vegne av de rundt 20-25 ungdommene og voksne i alle aldre som jevnlig deltar på KANU sine gudstjenesteverksteder og sangkvelder, overrakte han Kirsti Berg et selvlaget, tovet sitteunderlag og en bordbrikke, begge deler i hennes yndlingsfarger.

– Trist også

En annen, trofast veteran i gruppa, Torfinn Johansen, overrakte Altapostens julestjerne og sang «Mitt hjerte alltid vanker». «Kjendisen» Geir Harald Lunde spilte flygel, sang og skøyet i kjent stil.

– Det er litt trist at du slutter som organist, men vi kan vel fortsette som entertainere, du og jeg, sa Lunde med henblikk på at han og Berg tidligere har opptrådt firehendig på piano med ragtime-klassikeren The Entertainer.

Resten til festen

I stedet for å være kveldens midtpunkt, berømmer Kirsti O. Berg Diakonistiftelsen i Nord-Norge som tidligere dette året har tildelt KANU Alta 33.000 kroner.

– Vi har brukt pengene på innkjøp av bærbar piano, diverse rytmeinstrumenter, formingsmateriell og ringpermer for sangarkene. Resten bruker dere til å feire dere selv, var beskjeden vi fikk, og derfor har vi i kveld marsipankaker på juleavslutningen.

Glede og tilhørighet

– KANU betyr mye for denne gruppen altaværinger. Sang gir glede, og hele opplegget gir tilhørighet til kirka, sier Tove Elvedal og Else-Marie Frostmo som jobber i kommunens bistandsavdeling og ofte følger dem som ønsker det, til sangkvelder og gudstjenesteverksteder. Alta menighet har gitt dette tilbudet i 20 år, og i Nordlyskatedralen legger alt til rette for det.

– Slik har det ikke vært bestandig. Før 2013 holdt vi til i Alta kirke. I midtgangen var det som regel stappfullt av bord og rullestoler. Jeg husker at jeg måtte klatre over kirkebenkene for å komme meg att og fram. Å måtte evakuere i tilfelle brann den gang, tør ikke å tenke på, selv om vi alltid hadde fokus på sikkerhet, mimrer Kirsti O. Berg.

Sterk økning

– Antall deltakere på KANU har økt markant etter at vi fikk Nordlyskatedralen, og er enda et eksempel på hvor meningsfullt det har vært for menighetens ulike arbeidsgrener å få komme i langt mer hensiktsmessige lokaler, sier Lisbeth Sollunn. Hun og Kirsti Berg har vært ryggraden i KANU i Alta i alle år.

– Vi vil veldig gjerne ha deg med videre i KANU, som frivillig og pensjonist, sa Sollunn da hun takket Berg for lang og enestående innsats i kirkas arbeid for og med utviklingshemmede.