Bare åtte av de 1025 laksene som det ble tatt skjellprøve av i Altaelva under sportsfisket i sommer og under høstfisket, var oppdrettslaks (se tabellen på denne siden). Det gir en andel på bare 0,8 prosent, noe som er en klar forbedring fra tidligere år.
Av de sportsfiskefangede laksene var bare 0,7 prosent oppdrettslaks, mot tre prosent i alle de tre foregående årene.
Aller størst er reduksjonen av oppdrettslaks tatt under høstfisket, der ALI er ute i september med fem slukstenger for å få tatt skjellprøver av flest mulig laks. I 2013 viste dette fisket at 22% av fanget høstfisk var laks om ikke var født i elva. I år er tallet 1%, eller to lakser av i alt 147 som ble sjekket.
Fokus med effekt
– Veldig gledelig utvikling. Det er bra at det er lite oppdrettslaks i elva, men det er slik det skal være, sier daglig leder Tor Erland Nilsen i ALI.
– Det er fortsatt åtte for mange, sier prosjektleder og samfunnskontakt i Grieg Seafood Finnmark, Roger Pedersen.
– Når det er sagt, så synes jeg det er hyggelig å se at vi beveger oss i riktig retning år for år. Og det vi ser i år synes jeg gir en tilbakemelding på at det fokuset vi har hatt og det arbeidet vi har gjort i næringa de siste årene har gitt ønsket effekt, legger Pedersen til.
Prosjektet med å ta skjellprøver for å kartlegge andelen oppdrettsfisk i Altaelva og Repparfjordelva er inne i sitt fjerde år, og er et samarbeid mellom NINA, ALI, Vest-Finnmark Jeger- og Fiskerforening, Cermaq, Grieg Seafood og NRS.
– Både vi og oppdretterne har en nullvisjon, vi ønsker 0 oppdrettslaks i elva, mens oppdretterne ønsker 0 rømming. Sånn sett er vi på rett vei, sier Nilsen i ALI.
Mange leverer prøve
Han legger til at det er viktig med slike år, men at det samtidig må være mange slike år framover hvis man skal sikre at altalaksen ikke svømmer feil vei.
– Forskning viser at voksen altalaks som ble sjekket i 2014 hadde fem prosent fremmed innblanding i genmaterialet. Dette tallet må ikke øke, og i så måte er det gledelig at antallet fisk som ikke er født i Altaelva er så lavt som det vi ser fra i sommer, sier Nilsen.
Av 3007 innrapporterte fangster ble det tatt skjellprøve av 878, som er en kraftig økning fra tidligere år. Det viser at dette er noe sportsfiskerne er opptatt av, og det gir også et godt statistisk grunnlag for å beregne andelen av oppdrettsfisk i elva.
– Tar dette på alvor
Oppdretterne i fjorden har satset tungt på opplæring, skjerping og terping av rutiner og oppgradering av utstyr. Risikoen for rømming er dermed redusert kraftig på bare få år. Ulike avlusingstiltak ser også ut til å ha en positiv effekt på villaksen.
– Det var mye grilse i elva i år, noe som tyder på at fjorårets smoltutvandring var bra, noe som igjen kan skyldes at lusesituasjonen i fjorden var god. Det er positivt, slår Nilsen fast.
Etter flere år der krasse og kritiske kommentarer om oppdrettsvirksomheten i Altafjorden har dominert nyhetsbildet, sier Nilsen nå at samarbeidsklimaet er forbedret og at næringa er på rett vei.
– Vi føler at trykket som har vært mot oppdretterne har tvunget dem til å skjerpe seg. De måtte skjerpe seg, for rømmingene i tidligere år var langt over det man kunne tolerere, påpeker Nilsen.
– Vi er fortsatt ikke i mål, men jeg håper de ferske tallene gir et signal til omgivelsene om at vi i næringa tar dette på alvor, sier Pedersen i Grieg.
Ikke rømming
– Ingen av laksene vi har fått skjellprøve av har stått i merde i sjøen i 2016, de hadde svømt fritt ett år eller mer, opplyser forskningssjef Tor Næsje i NINA.
Det betyr at det ikke fins nyrømt fisk i området rundt Altafjorden eller ved munningen til Altaelva.
– Det har ikke vært oppgang av fisk i slaktemoden alder, og det tyder på at det står bra til på dette området i Altaelvas nærområder, sier Næsje.
Bare nyrømt fisk fra Nord-Troms og Vest-Finnmark vil kunne gå i elva den første sommeren.
– Det vi ser er en positiv utvikling, og da spesielt for Altaelva der det har vært langt mer oppdrettsfisk tidligere.
– Er man i mål i forhold til hvor lite innblanding man kan akseptere?
– Nei, vi kommer ikke i mål så lenge det er oppdrettsfisk i elvene. Målet er null.
– Tror du at vi kan nå dette målet?
– Det kommer an på oppdretterne. Med null rømminger så vil tallet krype ned mot null. Da vil vi også få stoppet og reversert innblandingen av fremmede gener i villaksen.
– Tror du den fine utviklingen vil bidra til å roe ned gemyttene i Alta?
– Hvis dette er en trend så bør det bidra. Vi erfarer at oppdretterne er seriøse og at de har fokus på dette, men vi må avvente og se hvor bra det blir. En enslig svale gjør ingen sommer, påpeker Næsje.