Det handler naturligvis om om Tråante 2017, der det blir storstilt feiring av 100-årsjubileet etter det samiske landsmøtet, ledet at pioneren Elsa Laula Renberg.
Urpremiere
Beaivváš har urpremiere på «Jielemen aavie», eller Livets glede, på selve 6. februar i Olavshallen i Trondheim. Forhåndssalget viser at dette blir en svært attraktiv forestilling. Allerede etter fire timer var mer enn 1.000 billetter revet vek, så nå blir det rift om de resterende billettene.
På teatersjefens kontor sitter tre mennesker og arbeider med planleggingen. Det er et lite preg av jubelbrus over arbeidet, ledet av teatersjef og instruktør Rolf Degerlund. I kjent stil forteller han med armer og ben i alle retninger og selvsagt med store ord.
– Dette er fantastisk for teateret, men ikke minst det samiske folk. Vi er nok litt i en form for rus akkurat nå, ler han høyt.
Festforestilling
Teateret er for tiden på turne med latterbomben «Dievddut - herrer», men staben hjemme i Kautokeino er allerede i full gang med å planlegge den storstilte oppsetningen i Trondheim i vinter. Ifølge teaterets folk blir dette en festforestilling av det virkelig glamorøse slaget, med et stjernelag på og bak scenen.
– Dette blir Sápmis stemme anno 2017. Hvem er vi, hvor står vi og hvor er vi på vei? Forteller en glødende teatersjef.
Før han fortsetter etter en kunstpause:
– Dette er tekster, joik, dans, bilder og musikk om viljen og evnen til å leve, møte utfordringer og gå fremover. Det er en feiring av livet, av de som overlevde og samtidig en minnesang for å ære og minnes de som ble borte på veien. Det er hjerteslagene fra folket ved iskanten, ildstedene og stiene – de gamle og de nye. Det er kjærligheten og respekten for det arktiske landskapet som vi er en del av, som vi lever i, som vi overlever i.
– Dette er en stor satsing av dere med andre ord?
– Ja visst. På scenen vil Mary Sarre, Egil Keskitalo og selveste Bjørn Sundquist skinne – og med seg får de strålende artister som Frode Fjellheim, Mari Boine, Sofia Jannok, Ingor Ánte Áilu Gaup, Wimme Saari, Marja Helene Fjelheim Mortensson, Snorre Bjerck, Svein Schultz og Roger Ludvigsen, backet opp av Det Norske Kringkastingsorkester. Det hele blir bundet sammen av dirigent Anders Eljas. Andreas Ausland står for video og filmdesignet – og dette blir fantastisk med bilder som aldri er vist før. Den lokale danseren Elle Sofe Henriksen står for koreografi, mens Aage Gaup har ansvar for scenografien. Kongen har meldt sin ankomst, så dette blir svært og en opplevelse for livet, forteller Degerlund ivrig.
Til ære for Sápmi
Det er ingen grunn til å fortvile om man ikke får tak i billetter.
– Det er ikke hver dag vi selger ut nesten 1.200 billetter på en halv dag, og i tillegg er det godt salg på forestilling 2, som spilles tre timer etterpå, klokken 20. Deretter skal stykkes også settes opp på Stormen Konserthus i Bodø den 8. februar, og i tillegg vil urpremièren vises på NRK senere samme kveld, sier dramatiker og informasjonskonsulent Rawdna Carita Eira smilende.
Hun har jobbet en god stund med dette allerede.
– Jeg begynte vel for godt over ett år siden, og siden har jeg finpusset og jobbet mye med manuset for å få det helt ferdig, og nå når alt begynner å bli klart, så sitter vi altså her og finpusser og planlegger denne festforestillingen som er til ære for det samiske folket, og kjenner på sommerfuglene som har meldt sin ankomst for fullt, forteller Eira.
Viktig for teateret
Degerlund mener denne oppsetningen blir veldig viktig for teateret.
– Dette er en meget stor produksjon, med et stort og viktig publikum. Med dette vil vi i enda større grad synliggjøre betydningen av Beaivváš og den kompetansen vi besitter. Vi har jo hentet endel priser, men et løft som dette må få politikerne til å fjerne sine bind for øynene, og da håper vi at de endelig innser at vi både skal og må ha et nytt teaterbygg. Vi lever i håpet, og fremtiden får vise vei. Med denne oppsetningen avslutter vi den mest hektiske perioden på teateret noensinne, med en haug oppsetninger og mange urpremierer skrevet av samiske dramatikere. Da skal vi atter overraske med mye nytt, men det skal vi enda holde tett inntil brystet inntil videre, avslutter Degerlund, med et lurt smil om munnen.