– Dette er kjempebra, og det sier meg at politikerne ser at de har et ansvar i forhold til bolyst, sier Pål Johansen, fagopplæringskoordinator ved Alta videregående skole.
Han har nettopp fått nyheten om at posisjonen vil trappe opp antall lærlingeplasser i kommunen – fra 24 i dag til 100 innen 2020. Det kommer frem av budsjettforslaget for neste år.
Behovet for flere lærlingeplasser har vært et stadig tilbakevendende tema gjennom flere år. Nå ønsker posisjonen å ta de lokale og nasjonale signalene på alvor.
– Vi må jo få lært opp egne folk og gi ungdom en sjanse. I eldreomsorgen er det behov for mennesker som kan prate med folk. Og det kan vi løse med flere lærlinger. På sikt er vi avhengige av flere ansatte, spesielt i eldreomsorgen. Da må vi klare å utdanne folk, sier Ole Steinar Østlyngen (Ap).
Som daglig leder på Alta motorsenter har han god erfaring med å ta inn lærlinger og mener de er en god ressurs.
Bare 12 i året
Det er idag 24 lærlinger i Alta kommune, 12 nye tas inn hvert år. Kommunen har totalt om lag 1.800 ansatte. Fra Landstinget til KS i år ble det lansert at alle landets kommuner bør ha minst 2 lærlingeplasser per 1.000 innbyggere. Det utgjør 80 læreplasser i Alta, 40 nye per år.
Dette harmonerer også med den nye samfunnskontrakten fra regjeringa, nemlig å sørge for at alle kvalifiserte elever som ønsker det skal få tilbud om læreplass.
Med budsjettforslaget kommer det imidlertid ikke friske penger. Det heter i budsjettforslaget at lærlingene er en ressurs og ikke skal budsjetteres som en kostnad.
– Nei, dette skal ikke koste kommunen noe. Avdelingene skal ta det fra sine egne budsjetter. Men de vil få igjen for det, i form av arbeidskraft. Lærlingene yter hele tiden mer enn de koster, mener Østlyngen.
Personalkostnadene skal fordeles på de avdelingene lærlingene er ansatt. Det heter også at samiskspråklige lærlinger skal prioriteres.
Gamle og nye fag
Nå håper de som jobber med å skaffe lærlingeplasser og tilrettelegge i det daglige, at det blir tatt inn flere lærlinger i mange fag – ikke bare i oppvekst og helse og sosial, men også i IKT, kontorfag, service og samferdsel, transportfag og mekaniske fag.
– Det vil være viktig for å beholde våre ungdommer. Om de får lærlingeplass andre steder, er det ikke sikkert de kommer tilbake, sier Johansen.
Også hos Vest-Finnmark tverrfaglige opplæringskontor tas nyheten godt imot.
– Dette var en skikkelig gladmelding. Vi har et stort behov for flere lærlingeplasser. Jeg har lærlinger i helsearbeiderfaget, barne- og ungdomsarbeider, institusjonskokk, IKT/service, og kontor- og administrasjonsfaget. Men det aller største behovet er i helsearbeiderfaget, forteller Irene Lille.
– Det er ofte svært vanskelig å finne plass til lærlingene når det er så få plasser i kommunene. Vi har jobbet mye med å vise behovet, og dette viser at vi har nådd frem, sier hun.