Joar Eira Rasdal havnet selv på sykehus etter at beskjeden kom og er svært preget og medtatt av det som har skjedd den siste tiden. Joars søster Astrid Rasdal Kemi er selv avdelingssykepleier ved sykestua i Kautokeino. Hun sier hun er skremt over at ansatte i kommunen uten helsefaglig bakgrunn foretar vurderinger av folk som trenger hjelp. Hun sier det er tungt å måtte kjempe mot egen arbeidsgiver, for at broren skal få den hjelp han har krav på.

Altaposten har tidligere fortalt om Joars situasjon etter at han ble sterkt redusert etter en ulykke.

Blir sittende hjemme

– Blir dette vedtaket stående, kommer jeg meg ingen vei. Da blir jeg sittende å kikke i veggen. Uten assistent kommer meg ikke ut og får ikke en gang matet reinene mine om morgenen. Det at kommunen skal kutte ned til nesten det halve i brukerstyrt personlig assistent, har ført til at jeg har blir akutt syk to ganger den siste tiden. Da har jeg havnet på UNN i Tromsø og nå ligger jeg på helsesenteret i Kautokeino, sier en oppgitt Joar Eira Rasdal fra sykesenga.

Føler seg lurt

Til Altaposten sier Joar at han føler seg lurt av delegasjonen fra kommunen som besøkte han for å kartlegge situasjonen hans.

–  Jeg har prøvd flere ganger å tømme oppvaskmaskinen, men det ender alltid med at jeg knuser asjetter. Når de så hevder at jeg trener alene, så er det heller ikke en påstand som stemmer, så dette har blitt skikkelig ille for meg, sier Joar til avisa. Han sier han nå har assistent fra 10 til 18, mens han tidligere hadde fra 8 til 22. Og dermed hadde en betydelig bedre hverdag enn nå.

En alvorlig diagnose

Søster Astrid Rasdal Kemi er klar over at hun er i spesiell stilling i forhold til brorens helse, men at hun samtidig synes det er for galt at broren ikke skal få sine rettigheter overfor kommunen.

– Joars helsetilstand er så kompleks, de har slått fast at han har aneurisme (utposning) på en blodåre og epilepsi. Virkeligheten er at han har hatt et alvorlig og stort hjerneslag og har fått skader av dette, det er snakk om komplekse hjerneskader. I tillegg har han som nevnt i en rapport fra en nevrokirurg fått skader i ryggraden med væskeansamling fra nakken og ned og har derfor store problemer med motorikken. Han har også dren operert inn i hodet for at spinalvæsken skal dreneres. Han har delvis lammelse og har såkalte brennende smerter. På en dårlig dag sover han mye og kan ha dårlig balanse. Nå på lørdag fikk han et anfall og kollapset i armene mine, så jeg så ingen annen mulighet enn å ringe 113, sier søsteren. Hun er skremt over de vurderingene som er gjort for å kutte bistanden til Joar.

– Blant annet heter det at han hos fysioterapeut kan sykle en mil og at han har planer om å gå på ski til vinteren. Videre at han har vært med på kalvemerking i vår. – Jo, han var tilstede og så på, men han har ikke jobbet fysisk. Jeg er rett og slett sjokkert over at de som ikke har helsefaglig kompetanse kan fatte et slikt vedtak. Derfor har Joar også anket vedtaket om kutt i brukerstyrt personlig assistent, sier Rasdal Kemi.

Denne anken er avvist av kommunen og saken er sendt til Fylkesmannen. Kommunen hevder at Joars situasjon er så mye forbedret at det er riktig å kutte hjelpen til assistent.

– Vi har i anken vist til forvaltningsloven og spørsmålet om oppsettende virkning, men dette er også blitt avvist, sier Astrid Rasdal Kemi.

Hun legger til at familien opphever taushetsplikten for dem som har fattet vedtaket, hvis de ikke vil si noe med bakgrunn i taushetsplikt.

– Fylkesmannen må avgjøre saken

– Jeg stoler på at saksbehandlerne har vurdert saken riktig, sier Kent Ailo Hætta.

Fungerende enhetsleder for helse i Kautokeino, Kent Ailo Hætta, sier fylkesmannens behandling av Joar Eira Rasdals anke vil være retningsgivende for om kommunen har vurdert tilbudet han får riktig.

Kautokeino kommune har redusert tilbudet om brukerstyrt personlig assistent for Joar Eira Rasdal fra 15 til 8 timer daglig. Dette har Rasdal klaget på fordi han mener kartleggingen som lå til grunn for reduksjonen i timetallet, ikke er godt nok begrunnet og heller ikke er helsefaglig forankret i den situasjonen han selv er i.

– Vi kommenterer ikke enkeltvedtak. Jeg har det administrative ansvaret i denne saken, men har ikke bakgrunn for å kommentere vedtaket som er gjort. Det er de helsefaglig ansatte, som mener det er grunnlag for å gå ned på de tjenestene vi tilbyr. En kartlegging kan jeg sin på generelt grunnlag, blir foretatt hvert halvår, sier Kent Ailo Hætta.

– Jeg må bare stole på at saksbehandlerne har gjort riktige vurderinger, det er også grunnlaget for at vi har opprettholdt vedtaket når saken er anket og deretter oversendt fylkesmannen. På sett og vis vil fylkesmannens vurderinger være en slags kvalitetssikring, som enten bekrefter at vår vurdering er rett, eller om vi har gjort en feil, sier enhetslederen.