– Det normale ville vært at vi hadde hørt barneskrik, nybakte mødre og fedre i korridorene og vordende foreldre som venter på et nytt familiemedlem. I stedet er det stille. De siste dagene har vi hatt fem kommende fødsler. Alle er sendt til Hammerfest for å føde, forteller jordmødrene Liss Gundersen  og Mette Ek når vi torsdag er innom avdelingen på helsesenteret for kommende altaværinger.

Uten tilbud

De ni jordmødrene i Alta har nok å gjøre med svangerskapskontroller og oppfølging av pasienter etter fødsel. Men de får altfor sjelden lov til å ta i mot nye barn, selv om Alta har flere gravide enn det fødes barn ved fødeavdelingen ved Kirkenes sykehus.

– Antall gravide i Alta har ligget stabilt de senere år på rundt 280 til 300. Antall fødsler har likevel gått dramatisk ned om vi ser på tallene fra 2000 til i dag. Kriteriene er strupet inn. Færre får føde i Alta. Vi nærmer oss faretruende en grense der vi ikke lengre kan snakke om et reelt fødetilbud i Alta, sier Liss og Mette før de legger til:

– Vår samvittighet sier at vi ikke kan tie lengre. Lojaliteten må ligge hos unge og litt eldre kvinner som etter vår oppfatning har krav på å kunne føde i sitt nærmiljø. Ingen andre byer på Altas størrelse har like lang vei til fødeavdeling, ingen andre sammenlignbare byer må leve med at vær og vind kan stoppe eller forsinke transporten til fødetilbudet, er beskjeden fra de to jordmødrene som har tatt i mot barn i Alta siden slutten av 90-tallet.

STERK NEDGANG: Utviklingen viser at færre føder i Alta, og hadde det ikke blitt åpnet for at noen førstegangsfødende kan føde på fødestua ville antall fødsler blitt halvert i forhold til først på 2000-tallet. Av fjorårets 81 fødsler i Alta utgjorde førstegangsfødende 16. Foto: Finnmarkssykehuset

– Kyr har bedre tilbud

I 2015 gikk leder i Jordmorforbundet, Hanne Schelderup-Eriksen, ut og satte ord på hvordan hun og forbundet vurderer situasjonen for de med lengst transportvei til trygge og gode fødetilbud. Jordmorforbundet mener lange transportetapper er et svik mot fødende kvinner.

«Drektige kyr har bedre rettigheter enn fødende kvinner», hevdet Schelderup-Eriksen i en kronikk i VG og viste til at det er et absolutt forbud mot å transportere drektig storfe de siste to ukene før fødsel. Et lignende regelverk finnes ikke for fødende kvinner i Norge. I Norge føder nå rundt 500 kvinner årlig ufrivillig før de når fram til kvalifisert fødselshjelp.

– Statistikken viser at vi i Alta har færre transportfødsler enn det avstanden til fødeavdelingen skulle tilsi. Siden 2009 har vi hatt én til tre transportfødsler årlig. Det er for mange, men ville vært enda flere dersom vi i tilfeller der risikoen for transportfødsel ble vurdert som stor hadde sendt pasienten til Hammerfest. I stedet holdes de tilbake og føder her, men det er pasienter som etter retningslinjene skulle fødd i Hammerfest, forklarer jordmødrene.

Falsk trygghet

Liss og Mette snakker for seg selv, men sier at det er bred enighet blant jordmødrene i Alta om en dramatisk situasjon, og at noen nå må si fra. De er opptatt av fødetilbudet, men ser at det helhetlige tilbudet blir noe helt annet enn innbyggerne er lovet.

–  Nå må politikere og myndigheter være ærlige med innbyggerne i denne regionen. Planene som er lagt og utbyggingen som kommer gir ikke sykehus. Vi vil stå på stedet hvil. På noen områder et bedre tilbud, men færre vil føde her og flere tvinges til å reise. Alta får et distriktsmedisinsk senter uten akuttilbud. Navnet Alta Nærsykehus er sterkt misvisende og skaper en falsk trygghet, slår Mette Ek og Liss Gundersen fast og legger til:

– Si det som det er: Dere vil ikke endre på en struktur som for 50 år siden var naturlig og riktig, men som i dag betyr at altfor mye av pengene som skulle vært brukt til bedre helsetilbud reises vekk fordi det ikke er vilje til å bygge sykehuset der folk bor. Vær ærlig å si til folk i Alta at også de neste 50 årene må de til Hammerfest for å få føde- og akuttilbud.

Klare svar

Altaposten har innhentet statistikk over antall fødsler ved fødestua i Alta. Fra 2000 til 2010 var tallet stabilt godt over 100. I 2000 ble det født 128 i Alta. I 2005 to færre. Fem år senere viser statistikken 106 fødsler i løpet av året. I 2015 er nedgangen dramatisk, 81 fødsler. Statistikken over kvinner i Alta med termin januar/desember viste en topp  i 2012 med 300. I 2015 var tallet 284. Så langt i 2016 har 72 født i Alta av 284 som har termin før 31. desember. Det betyr at tre av fire gravide Alta-kvinner må til Hammerfest for å føde.

I 2013 ble det innført nasjonale retningslinjer hvor en i startfasen av prosessen ønsket å fastsette en minimumsgrense på 400 fødsler for å kunne ha status som fødeavdeling.

– De nye retningslinjene setter ikke krav til antall fødsler, men til kvaliteten på fødselstilbudet. Vi har fokus på å holde kompetansen og kvaliteten oppe ved blant annet å ha øvelser hver mandag og jevnlige øvelser i nyfødtrescusitering. Jordmødrene i Alta øver også. Veldig få nyfødte overflyttes til UNN, sier overlege Siri Strand Pedersen ved Hammerfest sykehus.

Når det vises til at antall fødsler ved fødestua i Alta viser en markant nedgang, viser hun til en generell studie gjort av Helse Nord:

– Her er det tall fra Helse Nord som region, ikke fødestua spesielt. I denne regionale studien framkommer at det ikke er signifikant nedgang i fødselstall ved noen nivå i perioden 2009-11 vs 2012-14.

– Lover å stå på for dere

Ordfører Monica Nielsen har ikke glemt kravene som kvinnenettverket i Ap samlet over 5000 underskrifter for i løpet av et par sommeruker.

Alta-politikerne klare til å gå til kamp for fødeavdeling. Foto: Arkiv

– Jeg var en del av aksjonen og kommer aldri til å fire på kravet om at Alta må få fødeavdeling. Vi politikere skylder Altas unge befolkning å sørge for at de skal slippe å reise 14 mil for å få et trygt og godt fødetilbud, sier Nielsen og legger til at til tross for Altas dyktige jordmødre må rundt 200 gravide altakvinner årlig få tryggheten fødeavdeling gir for barn og mor.

I utredningen for nærsykehuset ble det først lovet at 20 prosent flere skulle kunne føde i Alta. Senere ble en tallfestet økning strøket.

– Det er skremmende at antall fødsler ved fødestua går ned. Ingenting i planene for nærsykehuset tilsier at det blir vesentlig endring på dette, og det er bare en måte å sikre en god fødselsomsorg på, og det er å gå opp et nivå, fra fødestue til fødeavdeling, mener Nielsen.

Ap-ordføreren er ikke alene om å være tydelig i kravet om fødeavdeling. KrF-topp Svein Iversen uttalte før valgkampen i 2015 at hans personlige syn var at fødeavdelingen måtte lokaliseres der det var flest fødende. Bengt Rune Strifeldt, som topper Frp-lista ved neste stortingsvalg, er kystallklar på at utredningen fra Oslo Economics, som viser at det må bygges sykehus i Alta, må tas på alvor.

– Uten faktautredningen har vi sittet med en følelse av å jobbe mot vindmøller. Nå satser vi på vårt partis helsepolitikere på Stortinget, og har gitt opp helseminister Bent Høie. Tallenes tale er så klar at også sentrale politikere må ta inn over seg fakta. Sammen med Venstre har Frp stått i front for sykehus med både fødeavdeling og akuttilbud, påpeker Strifeldt.

Han er svært glad for at jordmødrene i Alta gir kravet om fødeavdeling sterkere faglig energi. Også Venstres Trine Noodt berømmer jordmødrene for å si fra.

– Faglig backing er utrolig viktig. Sammen kan vi vinne denne kampen, mener Noodt.