Tidligere Tromsø- ordfører Jens Johan Hjort mener Alta risikerer omdømmetap ved å ignorere sin egen urbefolkning.

Den profilerte politikeren og advokaten mener Alta kommune har en altfor tilbakelent holdning til å imøtekomme samiskspråklige barn i Alta.

– Å si at man skal vente til neste høst med å ta opp saken, synes jeg ikke er noe godt svar til de 25 barna som står på venteliste til å få gå i samisk barnehage. Språket er her og nå og barnehager er det viktigste redskapet for at samiske barn skal kunne utvikle og beholde morsmålet sitt, sier Hjort, som har vært med på å utvikle NOU-rapporten «Hjertespråket», hvor hovedmålet er å finne tiltak som skal bevare og styrke de samiske språkene.

Politisk kolbøtte

I perioden 2011 til 2015 satt Hjort som ordfører for Høyre i Tromsø. Det var i denne perioden han satte seg inn i samiske spørsmål og også fikk kjennskap til fornorskningspolitikken og dens konsekvenser. Hjort har offentlig gått ut og sagt at han fikk sjokk da han skjønte hvilket overgrep den norske stat har gjort mot samene og han har siden blitt en varm forkjemper for det samiske. Fra å være imot at Tromsø skulle innlemmes i samisk språkforvaltningsområde i 2011 gjorde Hjort politisk kolbøtte og var den som heiet frem og signerte en samisk samarbeidsavtale mellom Tromsø kommune og Sametinget 8. november 2013.

– Vi startet arbeidet med avtalen i 2012 og i 2013 signerte jeg avtalen. Nå kan Tromsø kommune skryte av at vi har en avtale med sametinget om ivaretakelse av samisk språk og kultur og det er noe vi kan bruke i vår merkevarebygging, sier Hjort til Altaposten.

– Skammelig

Han mener det er på høy tid at norske politikere gjør det de kan for å rette opp skadene som den norske stat har påført samene.

– Fornorskningen har gjort ubotelig skade og påført et helt folk en skam over hvem de er. Det er skammelig det, tordner den tidligere ordføreren til Altaposten.

Han mener at i stedet for å finne argumenter for ikke å innfri ønskene og behovene til de samiske barna og deres foreldre, bør Alta kommune snu om på tankemønsteret.

– De bør se på det samiske som et konkurransefortrinn og bruke det i sin merkevarebygging. Jeg har med glede sett at Alta har vært flink til å markedsføre seg som Nordlysbyen, dere har Finnmarksløpet som en flott merkevare, men hvis folk som kommer utenfra skjønner at dere ikke tar godt nok vare på urbefolkningen deres, da vil omdømme falle, advarer han og legger til:

– For er det noe turister og andre utenfra er opptatte av når de kommer nordover, så er det urfolksdimensjonen. Og når man ber 25 foreldre og deres barn om å vente til neste høst, ja da sender man det stikk motsatte signalet.

– Politikerne begrunner dette med at kommunen ikke har råd å bygge opp nye plasser,  uten at det rammer andre steder. Hva sier du til det?

– Da spør jeg: har Alta råd til å la være? Jeg mener de bør ta kontakt med Sametinget og sammen finne en snarlig løsning. Løsningen med å forskyve en så viktig sak til neste høst høres ikke bra ut.

I gårdagens Altaposten sa gruppeleder i Alta arbeiderparti, Ole Steinar Østlyngen, at han ønsket at Alta skulle bli best i klassen på det samiske. Nøyaktig hva han legger i det utdypet han ikke. Jens Johan Hjort mener uansett at det er flott med ambisjoner.

– Det er fint. Da har de et mål og det flott. Tromsø har allerede gått veien og signert avtale med Sametinget, så her er sikkert masse materiale de kan ta av hvis de ønsker, avslutter Hjort.