– Hadde det ikke vært for at mine barn har gått i samisk barnehage, hadde de aldri kunnet snakke samisk. Selv om jeg er samisk og snakker samisk til dem, ville det ikke vært nok. Jeg kunne faktisk bare ha droppet å snakke samisk. Det viser seg, at selv i tilfeller der begge foreldrene snakker samisk til barna hjemme, hjelper det ikke hvis barna går i norskspråklig barnehage, sier Lisa Romsdal Kristensen, født og oppvokst på Jotka fjellstue.
Kommunene tvinges?
Striden om samiske barnehageplasser verker som et åpent sår hos mange samiske foreldre i Alta. Mange føler at Alta kommune gjør lite eller ingenting for de over 20 barna som står i kø hos den eneste samiske barnehagen i Alta. Den privateide Altta siida. Nå kan imidlertid en fersk NOU-rapport på sikt tvinge Alta kommune til å skaffe flere samiske barnehageplasser.
På bestilling fra kommunal- og moderniseringsdepartementet har et samisk språkutvalg laget en utredningsrapport (NOU 2016: 18- Hjertespråket) hvor de foreslår en rekke tiltak for å sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk. Blant annet mener de at kommunene skal tilby samiskspråklig barnehagetilbud til alle barn der foreldrene ønsker det, og at kommunenes plikt til å tilby dette, skal lovfestes i barnehageloven. Dette betyr at etterspørsel etter samiskspråklig barnehage i en kommune, automatisk skal utløse et tilbud.
– Dette gir selvsagt håp. Kommunen har jeg i alle fall mistet all tro på, sier Inga Laila Sara, som på vegne av mange samiske foreldre er den som har frontet kravet om flere samiske barnehageplasser i Alta.
Barnehage og skole viktigst
Utvalget som er bredt sammensatt av blant annet politikere, lærere og jurister, har lagt vekt på at samiske språk er truet og at det trengs flere språkbrukere for at språkene fortsatt skal være levende språk. Utredningen viser at barns språklæring er nøkkelen til vitalisering av samiske språk. Økt bruk og styrking av samiske språk i barnehager og skoler vil være blant de viktigste tiltakene.
– Det er stor glede blant samene over at det er nå gjort en slik utredning. Vi i NSR har kjempet for dette og fikk det til sammen med denne regjeringen. Høyres Jan Tore Sanner skal ha all kreditt for å ha initert det. Nå gjelder det å følge opp forslagene, kommenterer Inger Elin Utsi i Norske samers riksforbund (NSR).
Maktesløs
Lisa Romsdal Kristensen jobber som lærer ved Alta samiske språksenter. Hun er gift med nordmann og kronsting Steinar Kristensen og sammen har de tre barn, som alle snakker samisk. Kristensen kan ikke få poengtert nok hvor viktig samiske barnehageplasser er, og hun sier at språket ikke bare handler om å snakke, men også om å være del av et fellesskap.
– Hadde ikke mine barn kunnet samisk hadde de ikke vært en del av min familie. De ville ha vært utenfor, fastslår trebarnsmora. Hun er svært skuffet over Alta kommune og det hun mener er en grunnleggende liten forståelse for morsmålets betydning.
– Når hovedutvalgsleder Hilde Søraa i Alta kommune refererer til at det er ledige barnehageplasser i Saga barnehage, så sier det alt om hvor lite de har skjønt. Man føler seg maktesløs, fastslår Kristensen.
Ronny i utvalget
Ronny Berg satt i NOU-utvalget inntil han ble statssekretær for fiskeridepartementet, og Frp-politikeren mener det er innlysende at rapporten vil gi føringer for det videre arbeidet med å styrke samisk språk og kultur.
– Hvis ikke, hadde man ikke behøvd å opprette utvalget, sier Berg, som da han satt som varaordfører i Alta var blant dem som støttet utvidelse av Altta siida.
– Det som gjøres i Alta i dag, er ikke nok all den tid det står mange barn på venteliste, sier han.
Hovedutvalgsleder for oppvekst- og kultur i Alta kommune, Hilde Søraa (Ap) mener NOU-rapporten gir liten grunn til jubel.
– For det første er dette kun en rapport, den sier lite om finansiering og det er ingenting som er vedtatt. Når det er sagt, er det en spenennde NOU som er lagt frem, sier Søraa.
I Venstres ånd
Trine Noodt i Alta Venstre hilser utvalgets rapport velkommen.
– Det er veldig gledelig å lese utvalgets anbefaling. Det som foreslås for å ta vare på og styrke samisk språk er helt i tråd med hva Venstre lokalt har jobbet med, sier Noodt.
I kommunestyret 19.september fremmet Noodt forslag om at Alta kommune umiddelbart går i dialog med Altta siida om å etablere en fjerde avdeling i barnehagen. Hun foreslo også at en avdeling ved Oterfaret barnehage, som allerede i dag har samisk fokus på kultur og språk, gjøres om til en ren samisktalende avdeling. Forslaget falt med 7 mot 28 stemmer.
Et felles forslag fra Kystpartiet, Frp og Sp lød på at «Kommunestyret mener det ikke er hensiktsmessig å vente til 2018 før vi øker det samiske barnehagetilbudet. Alta kommune setter i gang et arbeid for å øke kapasiteten for det samiske barnehagetilbudet ved å omgjøre en til avdeling ved Oterfaret barnehage til å ivareta samisk barnehagetilbud». Forslaget falt med 15 mot 20 stemme.
Lagt på is
I stedet for å støtte de fremkomne forslagene, ble det flertall i kommunestyret for at «Innhold og omfang i Alta kommune sitt samiske barnehage- og skoletilbud vedtas av kommunestyret når arbeidet med kommunedelplan for barnehager og skoler legges frem for vedtak til kommunestyret i september 2017».
– Det er ikke holdbart å bare fortsette med å skyve denne saken foran seg, kommenterer, Inga Laila Utsi.
I kommunestyremøte 19.september var Ap en av de som stemte ned forslaget fra Venstre om å bygge ut Altta siida med en ekstra avdeling så snart som mulig. Hilde Søraa mener det er blitt for ensidig fokus på den private samiske barnehagen.
– Det snakkes kun om Altta siida. Vi har Oterfaret barnehage som har et kjempegodt tilbud til samiske barn, men den heter ikke Altta siida, sier hun.
– Men argumentet til foreldre er at det ikke snakkes samisk i barnehagen og at barna da ikke bruker språket. Er ikke det et argument du forstår?
– Jo, men hva med alle de andre som synes Oterfaret gir et godt tilbud, kontrer Søraa, som likevel medgir at det ene behovet ikke må settes opp mot det andre.
– Nei, men nå har vi bestemt at vi vil lage en helheltig plan, der vi gjør et grundig forarbeid for å sikre at alle parter blir hørt før vi lager tilbudet, sier hovedutvalgslederen, som også viser til at Sametinget nylig har vedtatt at samiske barnehageplasser bør være et offentlig og ikke privat ansvar.
Viktig symboleffekt
NOU-rapporten vektlegger at en lovfesting av kommunenes forpliktelser vil ha en symboleffekt, og at dette vil kunne bidra til bevisstgjøring i kommunene, og ha en holdningsskapende effekt.
– I flere områder er det i dag en kamp for å få rettighetene oppfylt, selv der hvor rettighetene er lovregulerte, bemerker utvalget, som også tar til orde for å fjerne samiske språkforvaltningsområder.
– Dette dreier seg om at de områdene som ligger utenfor samiske språkforvaltningsområder ikke får de samme tilbudene. Det som en gang var hensiktsmessig er kanskje ikke det lenger, så det er iallefall fint at dette blir vurdert, mener Trine Noodt.