Vi sitter på flyet fra Oslo til Dubai. Vi venter på avgang. Noen ser på film, en av de utrolig mange filmene man kan velge mellom. Andre holder på å duppe av. Plutselig blir avgangen utsatt, dermed sitter vi og venter. Flere av oss sovner, vi har jo tross alt reist fra Kautokeino klokken fire på morgenen. Det kommer beskjed over høyttaleren om at en av passasjerene ikke får bli med flyet til Dubai.
Dramatisk
Med ett kommer det tre bevæpnede politimenn inn i kabinen og går rett bort til en mann som sitter foran oss. De drar vedkommende opp fra setet og setter håndjern ham. Alt skjer så fort, bare noen av oss får det med seg. Han blir kastet ut av flyet og forlatt i kalde Norge. Vi får litt av en start på turen til Dubai. Etter det får vi beskjed fra kapteinen om at personalet må identifisere all bagasje og håndbagasje. Vi frykter med engang det verste. Kofferten som ikke skulle være med blir heldigvis funnet, faren er over. Forsinkelsen er på to og en halv time.
Vi er sju elever fra Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Vi skal til New Zealand, eller som det heter på maori, Aotearoa. Skolen vår har søkt om å bli medlem i Winhec. Winhec er et urfolksnettverk for utdanning, World Indigenous Nations Higher Education Consortium. Dette nettverket har åpnet for at videregående skoler kan søke om medlemskap. Hvis skolen vår bli godkjent, vil skolen være den første videregående skolen i verden som blir medlem. Vi har arbeidet i 3 år med å bli godkjent og har beskrevet hva som gjør skolen vår til en urfolksinstitusjon. Det er WINHEC som godkjenner søknaden. De avholder denne uken et møte i Aotearoa og på det møtet offentliggjøres det om Samisk videregående skole og reindriftsskole blir godkjent. Rektor Ellen Inga O. Hætta og styreleder Anton Dahl leder vår delegasjon. Reisen til Aotearoa er lang. Derfor har vi en mellomlanding med overnatting i Dubai. Det gir oss en gylden mulighet til å bli kjent med en av verdens rikeste byer.
Har lest reglene
Klokken 01:30 kommer vi endelig fram til Dubai, utslitte og nesten halvdøde. Når vi går ut får vi litt av et kultursjokk. Vi er omringet av hvitkledde menn og svartkledde kvinner, med veldig strenge blikk. Heldigvis har vi lest om skikkene i landet, så vi har kledd oss etter kleskoden, skjørt som ikke viser knærne og genser som ikke viser skuldrene. Her skal det ikke være noen lettkledde strandbabes, takk! Stemningen på flyplassen er veldig kald og vi føler oss veldig lite velkomne. Vi biter tennene sammen og kommer oss gjennom passkontrollen til slutt. Planen vår var at når vi ankommer Dubai, så skal vi på nattsightseeing, men vi er jo to og en halv time forsinket så planen går rett i vasken. Vi er veldig klare for å sove, men søvnlysten forsvinner fort når rektor foreslår at vi heller tar sightseeing på morgenen.
Klokken 05:15 sitter vi på en minibuss til sentrum av verdens rikeste land, Dubai. En by så uvirkelig og spennende. En by så mange tusen mil fra bittelille Norge og Kautokeino, men vi er klare for å oppleve Dubai.
Koster litt ekstra
Første synet som møter oss er tusenvis av skyhøye skyskrapere. Alt er så utrolig stort i forhold til det vi er vant til. Verdens største bygning, verdens største kjøpesenter med 1200 butikker, de syv største blokkbygningene i hele verden og verdens dyreste suite. Det som sjokkerer oss aller mest er verdens dyreste suite som koster 40 000 dollar pr. natt, og man er nødt til å sove der minst tre netter. Altså, man må betale 960 000 kroner for å sove der i tre netter!
Vi sitter igjen med masse inntrykk fra Dubai. Å komme til Dubai, var å komme til en helt annen verden. Et skikkelig kultursjokk. Alt var stort, rikt og seriøst. Alt fra verdens høyeste til verdens dyreste fantes i denne byen. Jenter og gutter skulle ikke ta på hverandre, med mindre de var gift. Vi kunne ikke tøyse og le høylytt i gatene. Alt det som er så vanlig hjemme i Kautokeino, det fikk vi plutselig ikke lov til. Det var litt av et sjokk for oss. Når vi setter oss på flyet videre til Aotearoa er vi veldig spente. Vil vi kunne se fellestrekk mellom oss og urbefolkningen på den andre siden av jordkloden og vil vi føle oss mere hjemme der enn i Dubai?
Skrevet av Sara Garen Anne Nilut,
Marit Sofie Turi, Elle Karen Inga Skum,
Eli Karianne Hætta, Lavre Johan Eira,
Iver Juhls, Nils Olaf Eira Hætta