De løp og de vasset, de hosjet og de hoiet, de lokket og de bantes.

Men herremin som de likevel koset seg.

Høstens høydepunkt, slår melkebonde Stian Jøraholmen fast.

Han sitter i sidebyside-firehjulingen sammen med samboer Irene og minstejenta Tuva og ser på at cowboyene Johnny og Helge og cowgirl Andrine bruker hester til å presse de åtte kvigene og to kyrne sammen i en hord, som skal krysse storjordet på Tangen og deretter ta seg over Eibyelva. Deretter skal kveget gjennom skogen og hjem til gården på Jøraholmen: Sommerens vakreste eventyr, beitet på Tangen, er over. Nå skal de inn i fjøset, føde kalv og bli melkeprodusenter.

TRADISJONELT OG MODERNE: Firehjulinger og cowboyer til hest side om side og i tett samarbeid. Slik samler man kveget på Tangen anno 2016. Foto: Vidar Kristensen

Hundespann i veien

– Vi startet med å gjøre det på gammelmåten for tre år siden. Kvigene kjøres til beitet om våren, men gjetes hjem til gården om høsten ved hjelp av firehjulinger og hester. Det er ikke nødvendig å gjøre det sånn, men det fungerer greit og det er skøy for oss som holder på, forklarer Stian.

Men i år går det ikke like smertefritt som før om årene. På forbygninga ved Eibyelva har nemlig et hundespann på treningstur ankret opp i påvente av at kyrne skal krysse foran dem og vasse over elva. De skvetne kyrne bråvender når de møtes av hundeglam, og sprinter ut på jordet der de kom fra. I alle retninger fyker de avgårde, mens Jorra-bøndene og de innleide cowboyene spinner rundt og prøver å avskjære dem med firehjuling og hest.

TRADISJONELT OG MODERNE: Firehjulinger og cowboyer til hest side om side og i tett samarbeid. Slik samler man kveget på Tangen anno 2016. Foto: Vidar Kristensen

Hest med respekt

– Hvis hesten er tøff nok så vil en kvige være redd for den. Da vil kvigen styre unna. Men hvis hesten ikke setter seg i respekt, kan den ikke brukes til å samle kveg, beskriver sjefscowboy Johnny Veidemo.

Han brukes jevnlig av lokale bønder, gjerne for å hente inn den siste gjenstridige kvigen på beitet. Da bruker han hesten til å presse dyret, eller lassoen for å fange det og trekke det med seg. I dag har han med seg Helge Reiersgård og Andrine Kjeldsberg. Helges hest er av det skvetne slaget, og konklusjonen er raskt at den er mest i veien.

Det går da også etter hvert rett åt skogen med hele prosjektet.

TIDLIG KRØKES SOM GOD BUDEIE SKAL BLI: Tuva Jøraholmen og mamma Irene Furulund sitter og passer på at kvegflokken går dit den skal. På en gård må alle bidra. Foto: Vidar Kristensen

Gjeterhunden Hasse

De småpaniske kvigene bryter seg gjennom et gjerde og braser inn i skogen. Dit vil ikke bøndene ha hestene. I stedet tar de seg til fots, og rolig får de samlet horden og ført den tilbake til jordet.

Nå er både bønder og kveg slitne. Og våte.

– Jeg måtte vasse over en bekk. Den var dypere enn jeg trodde, så jeg ble våt til livet, sier Hasse Kjeldsberg.

SVETT OG SLITEN: – Det ble en krevende dag i sadelen, konkluderer cowboy Johnny R. Veidemo. Her gjør han og bøndene forsøk nr to på å lede horden av kveg over jordet på Tangen. Foto: Vidar Kristensen

Svetten renner. I slagstøvler har han løpt som en border collie rundt flokken inni skogen for å samle den og hindre utbrytere fra å stikke av igjen.

Til slutt er horden ute på jordet igjen. Rolig går sjefsbudeie Ola Tangen foran med kraftfôrbøtta og lokker på lederkua. Dit kua går, dit går også kvigene. I rolig tempo bak følger de andre bøndene på firehjulinger og cowboyene til hest.

Det bærer over forbygninga, ned i elva og over til den andre siden. Her tar Altapostens journalist farvel, etter halvannen time vekselvis som fotograf, gjerdeflytter, gjeter og tilskuer.

Å flytte kveg på gammelmåten skal ikke være enkelt. For da er det jo ikke noe skøy.

GÅR SINE EGNE VEIER: Her svikter kvigene både lederkua og budeie Ola Tangen. Akkurat idet hele horden er på tur over forbygninga, snur halvaparten og sprinter tilbake ut på jordet. Snart følger resten etter. Foto: Vidar Kristensen