– Når man er prosessingeniør skjønner man sammenhengen i det vi har rundt oss. Nå vet jeg hvordan hårføneren min er satt sammen og fungerer, sier Sara Kristine Nilsen, lattermildt.
Vi er i Alta kultursal hvor NHOs konferanse teknologi og jenter har samlet jenter i 9. og 10. klasse fra Alta for å snakke om hvilke jobber man kan få.
Blant foredragsholderne er student i prosessteknologi, Sara Kristine Nilsen, og byggingeniørstudent Karina Kroken. Begge fra Alta. På spørsmål fra salen svarer Sara Kristine at prosessteknologi eksempelvis kan være å finne ut hvordan man skal utvinne kull fra kullgruver.
- Hvilke kjemiske reaksjoner må til for å utvinne det og hvordan man går gjennom hele prosessen frem til salg, sier hun.
Ironisk
Verken Nilsen eller Kroken var det man kan kalle for «mattegenier» da de gikk på ungdomsskolen.
– Det er litt ironisk, men jeg hadde faktisk spesialundervisning i matematikk, sier Sara, mens Karine, understreker at det er en myte at man må være god i matte før man begynner på eksempelvis ingeniørutdanninga.
– Du trenger ikke være god før du begynner. Det er mengdetrening som gjelder, sier Karina, som har kokkutdannelse i bunnen.
– Jeg har jobbet som kokk i mange år, men ville ikke fortsette med å jobbe kvelder og helger, sier hun til Altaposten.
Oppfordret til helsefag
Karina og Sara skulle begge ønske at det var mer fokus på realfag og teknologiutdannelse da de var tenåringer.
– Men den gang var det mer sånn at jenter ble oppfordret til å velge helsefag, eller til nød økonomi. Men vi hadde ingen konferanser som dette. Det ville vært svært nyttig, sier de.
Konferansen i dag startet med låta «Girls» av Marcus og Martinius på full guffe og en svært entusiastisk speaker i Synne Uddmo Ask fra NHO. Hun hadde blant flere med seg Målfrid Baik fra Finnmark NHO og rosablogger og kjernefysiker Sunniva Rose, som snart disputerer med sin doktorgrad innen kjernefysikk fra Universitet i Oslo.
Rosablogger og kjernefysiker
Budskapet til Rose var det samme som fra de lokale studentene.
– Du må trene for å bli god, sa studenten som selv hadde drømt om å bli ballettdanser – og startet på musikk, dans og drama på videregående skole, før hun hoppet av og heiv seg på realfagene i stedet.
– Jeg har mange ganger sittet med et mattestykke og følt meg dum. Men husk; den du er i dag definerer ikke hvem du er i morgen, sa forskeren til ungjentene fra Alta, før hun kunne forsikre dem om at hun med sin rosa lipgloss mange ganger hadde følt at hun ikke passet inn i det tekniske miljøet på skolen:
– Men likevel sluttet jeg ikke. Men jeg brukte fire år på videregående og fire år på bacheloren min. Altså to år mer enn normalen.
Rose fortalte at økonomisk og for den individuelle friheten var forsker et smart valg.
- Hvis jeg vil være sammen med toåringen min på morgenkvisten så kan jeg tillate meg å utsette å dra på jobben et par timer. fordi jeg kan ta det igjen senere. Økonomisk er jeg også selvstendig. Og liker du å reise så er dette en fin jobb, sa fysikeren.
Skjønner mer
Kathrine Ulvatne (14) fra Talvik var en av mange ungdomsskolejenter i kultursalen i dag. Hun sier til Altaposten at hun alltid har tenkt at det å bli ingeniør er kjempevanskelig. Hun følte seg langt mer opplyst i pausen av konferansen, enn på morgenkvisten.
– Nå skjønner jeg mer hva det vil si å være en forsker eller en ingeniør. Og jeg skjønner også mer av hva det kreves for å bli det, sa Ulvatne.
Ikke toppkarakterer
Personlig har hun gode karakterer i matematikk, men hun syntes likevel det var overraskende og bra å vite at man ikke trenger toppkarakterer for å komme inn på en teknisk utdannelse.
– Det er jo mange som ikke er så gode i matte og for dem er dette godt nytt, sa 14-åringen.
Under teknologikonferansen fikk hun blant annet vite at det byggingeniørstudent Karina Kroken liker best på skolen er tegning.
– Jeg har tegnet en hytte og nå skal jeg i gang med å tegne et pianohus. Det er kjempemorsomt, sa studenten.
Elevene fikk også vite at teknologiutdannelse kan omfatte alt fra mote og skjønnhet til å redde verden med rent drikkevann.
- For meg er drivkraften å være med på den teknologiske utviklingen i samfunnet, sier Sara Kristine fra Alta.