«Suksessoppskriften» med masterutdannning for lærerstudenter har ikke virket. Kun 15 fra Finnmark vil bli lærer.
– Vi skjønner godt at det er få søkere. Vi ville aldri begynt på en masterutdanning for å bli lærer. Da kunne vi like gjerne blitt leger og fått dobbelt så høy lønn, sier fjerdeårsstudentene på lærerutdanninga ved Norges arktiske universitet, campus Alta, Lena Sønvisen, Guro Klemo og Anne Helene Arnesen.
Gulroten virket ikke
Studentene er de siste som går ut fra universitet i Alta med bachelor pluss et års valgfag, altså en fireårig utdanning totalt. Fra i år er lærerutdanningen fra campus Alta kun på masternivå, fem år. I vår solgte universitet i Alta inn masterutdanningen som en sukessoppskrift for hvordan man skulle lokke flere studenter inn i klasserommene. Slik gikk det ikke.
– Opptaket viser at det kun er 15 i hele Finnmark som har begynt på lærerutdanning i høst. Ved samisk høgskole er det ingen. Dette er alarmerende, sier nestleder i Utdanningsforbundet i Finnmark, Bjørnar Mjøen.
Økte krav
Lærerkrisen er allerede et faktum. Lærerne pensjonerer seg i tur og orden, samtidig som søkertallene til lærerutdanningen tørker inn.
– Og når det er krise i Norge er det Finnmark som rammes hardest og da særlig distriktene, kommenterer Mjøen, som mener de nye grepene som er tatt på nasjonalt og lokalt plan er dårlig timet.
– Det at man økte kravet i matematikk fra tre til fire, samtidig som man i Finnmark vil fjerne den desentraliserte lærerutdanninga som er i Kirkenes, og at man i tillegg har oppjustert lærerutdanning til masternivå har i sum slått meget uheldig ut. Her har det beste blitt det godes fiende.
Lite på skolen
Studenttrioen Altaposten snakket med forteller at de kjenner mange altaværinger som har droppet Alta til fordel for Tromsø.
– Dette fordi de har flere fag å velge mellom. I tillegg synes mange det er fint med et studentmiljø, sier jentene som selv er fornøyd med en samlingsbasert modell, hvor de ikke er på skolen hver dag.
– For oss fungerer det meget bra, fordi flere av oss har barn og jobb i tillegg, sier Lena og Anne Helene.
– Jeg liker også denne løsningen, men for de som er unge og ikke kommer fra Alta skjønenr jeg godt at de vil ha et studentmiljø der de kan møtes på skolen daglig og ha sosiale sammenkomster på fritida, sier Guro Klemo, som selv er fra Honningsvåg.
– Hva med karakterkravene i matte som er økt fra tre til fire. Er det bra eller dårlig?
– Et visst nivå må det være, men mye av de sinnsyke omregningene vi driver med vil vi aldri få bruk for når vi skal undervise i grunnskolen. Lærene er enige, men begrunner det med at vi «skal kunne mer enn studentene», sier Guro Klemo.
– Så med den lærermangelene som er nå var kanskje timingen på akkurat dette kravet ikke så bra, sier Sønvisen.
Jentene tror en femårig lærerutdanning kan skremme vekk studenter.
– Det virker veldig lenge og man får jo bare studielån for et visst antall år. Det kan gjøre at færre søker av den grunn at de ikke er hundre prosent sikre på at de faktisk vil bli lærer, sier studentene.
Ungdommen vil ut
Dekan ved Norges arktiske universitet, Sonni Olsen, avviser at master og økte karakterkrav er årsaken til de labre søkertallene.
– De siste årene har det ikke vært populært å utdanne seg til lærer og i tillegg vil gjerne ungdommen vekk fra små steder og inn til større byer, sier Olsen.
– Men samtidig går søkertallene til eksempelvis barnevern opp?
– Ja, og det betyr at vi ikke har vært gode nok til å fremme læreryrket, medgir Olsen.
Hun forsvarer uansett både masterutdanningen og karakterkravene i matematikk.
– Vi i Finnmark skal ha like gode lærere som i resten av landet, men jeg kan være enig med nestleder i utdanningsforbundet om at i sum slår dette uheldig ut akkurat nå.
– Studenter sier at man kan velge flere fag i Tromsø. Er tilbudet i Alta bra nok?
– Ja, men samtidig kan vi ikke ha et like bredt tilbud som Tromsø, så lenge vi ikke har flere studenter, sier Olsen.
– Vil vi få tilbake studentene som reiser ut tror du?
– Det er sunt at ungdom reiser ut, men vi er nødt å samarbeide med kommunene og knytte kontakt opp mot studentene for å sikre at de kommer tilbake. Gjennom eksempelvis å tilby dem praksis i hjemkommunen. Dette jobber vi med.
– Er samlingsbaserte studier veien å gå for å tiltrekke seg ungdommer som kanskje gleder seg til å få et studentmiljø og som kanskje har godt av kontinuiteten det gir å møte opp på skolen hver dag?
– Det er helt rett at det å gå på skolen hver dag er det som er det beste, men i Finnmark har vi flere hensyn vi må ivareta, sier Olsen og sikter til at mange er etablert i distriktene med mann og barn og nyter godt av en samlingsbasert struktur.
– Ved å ha en femårig utdannelse, er ikke faren stor for at studentene blir så attraktive at de blir snappet opp av andre arbeidsgivere?
– Det kan selvfølgelig godt være, men samtidig er masterutdanninga vi gir veldig skolerelevant. Den er en styrking av lærerprofesjonen og er ikke rettet mot å bli en ren akademiker, sier Olsen, som bemerker at kunnskapsministeren har vært svært fornøyd med de pilotprosjektene som har vært kjørt på utdanningen.
– Så masterutdanningen er kommet for å bli, fastslår hun.
– Hva må så til for at folk skal velge utdanningen i Finnmark?
– Vi er nødt å begynne på et mye tidligere tidspunkt med å gjøre barn og unge oppmerksom på hvor fint yrke læreryrket er. Og ikke minst hvor viktig det er. Det å ha hatt en god lærer er noe som gagner deg hele livet. Samarbeidet med utdanningsinstitusjonene, kommunene og fylkeskommunen må derfor bli bedre.
Politikerne på banen
Nestleder i utdanningsforbundet i Finnmark mener langsiktige mål er viktig, men ikke nok til å stoppe trenden som går i full fart i gal retning.
– Her må det strakstiltak til. Politikerne må inn med penger for at man skal kunne videreføre den desentraliserte lærerutdanninga i Kirkenes og i tillegg må det sees på løsninger innad på campus, sier Bjørnar Mjøen.
– Vi vurderer hvorvidt vi skal opprettholde eller legge ned det desentraliserte tilbudet, kommenterer Olsen, som medgir at det handler om få søkere og begrensede midler.
Lena, Guro og Anne Helene poengterer at de er glade for at Alta har lærerutdanning.
– Selv om vi skulle ønsket oss mer bredde i vaglfagene, så er vi likevel glade for at vi slipper å reise vekk, sier trekløveret.