I går kveld ble potetopptakeren parkert, all poteten på Tangen gård var høstet inn. Det vil si det lille som var under risene. Dronefotograf Trond Anton Andersen la ut på Facebook en redigert versjon av siste reis for potetopptakeren på potetlandet til Steinar og Jenny Tangen. Sakte gnagde maskinen seg gjennom reikene, poteter opp på sorteringsbåndet, og derfra i sekker. En stillferdig prosess med matpoteter av beste kvalitet, høstet for siste gang på de jordene.

Må fordele bestillingene

– Å, javel, har han lagt det ut allerede, ja her kan man altså ikke snu seg rundt før hele verden vet at vi slutter med potet. Og med den elendige avlingen i år, så må jeg nok skuffe mange og henvise til Coop-en, sier Steinar Tangen.

Han mener det er den fuktige sommeren som kan være årsaken til det labre resultatet.

– Det har nok rett og slett vært for mye regn, og det fører til at jeg nå må redusere på bestillingene til folk. De fleste vil jo ha mandel, men når avlingen er så som så, er det et lite hyggelig regnestykke å fordele, slik at det blir rettferdig, sier potetbonden, som tidligere drev gården med melkekyr.

Tangen synes han og kona har blitt for gamle til å fortsette med potetdyrkingen.

SISTE RUNDE: Steinar Tangen og kona Jenny har tatt opp de siste potetene på Tangen gård, nå parkeres opptakeren og Steinar sier det blir poteter fra Coop-en heretter. Årets avling karakteriserer han som elendig og skylder på alt regnet fra setting til opptaking. Foto: Trond Anton Andersen

Brukbart i Dalen

Hos Eva K. Bjørnstad og Kåre Bjørnstad i Tverrelvdalen teller de på knappene om de skal fortsette med potetproduksjon. Årets avling karakteriserer Eva som brukbar og med fin størrelse.

– Hos oss har kålen stått grønn hele tiden og den har ikke frosset, så når potetene får stå 90 døgn så blir det bra kvalitet. Jo lengre de står, desto bedre blir kvaliteten, og i år satt vi potet rekordtidlig, allerede 27. mai. Vi holder nå på med opptaking. Hadde sommeren vært bedre, eller som en normal sommer og ikke så vanvittig mye regn, så tror jeg vi kunne ha tatt opp tidligere. I år har vi ikke trengt å bruke vanningsanlegget i det hele tatt, mens før på et normalår har vi vannet. Det er tydelig at vi har et klimaskifte, sier Bjørnstad.

Hun sier at de mange med små potetland har meldt at det har vært så mye regn at gjødsla ble vaska ut i startfasen.

– Vi er i tenkeboksen om vi skal fortsette med potetdyrkinga, så får vi se, sier Bjørnstad.

Norge spiser lite poteter

Folk i Alta endrer spisevaner i takt med resten av verden. Forbruket av poteter går tilbake, og det selv om Gartnerhallens produsenter økte potetproduksjonen med 26 prosent over to år. Trender som lavkarbodietter og annet har endret folks spisevaner. Og folk flest gidder rett og slett ikke lenger å sette jordeplene i sine egne kjøkkenhager. Behovet for selvberging er borte.

En undersøkelse presentert av TV2.no viste at Norge er på bunn i potetforbruk i Europa med bare 30 kilo per innbygger i årlig gjennomsnitt. I England spiser folk 120 kilo årlig, mens Hviterussland topper lista, der folk i snitt spiser 172 kilo per innbygger. I samme undersøkelse svarte 55 prosent av nordmenn at potene er på bordet tre ganger i uka eller oftere, og da har de kokt potet som tilbehør til middagen.

Fra en rapport om utfordringene for norsk potetnæring, heter det at det «i flere år har vært vanskelige dyrkings- og høsteforhold, noe som har bidratt til lave avlinger, kvalitetsproblemer og dårlig økonomi for dyrkerne».

Det bemerkes også at negativt fokus på kosthold med karbohydrater har bidratt til redusert potetforbruk.