Forleden møtte alle de kvinnelige brannkonstablene i kommunen opp på brannstasjonen, hele fem i tallet. Målet med samlingen var en fotoshoot for fagbladet «Brannmannen», og grunnen til dette var den høye kvinneandelen i det frivillige brannvesenet i samekommunen.

Stolt som en hane

Brannsjef Nikken Turi stilte i skinnende brannsjefuniform, men måtte denne gangen spille annenfiolin i korpset, men trivdes med det.

– Hehe, ja, i dag er det våre flinke kvinnelige konstabler det handler om, og helt greit at jeg står litt på sidelinjen, humrer sjefen tørt.

Av 25 personer i kommunens brannkorps, som også teller en liten stasjon i Máze, er hele fem utdannede kvinner. Det gjør brannsjefen stolt som en hane i høneflokken.

– Ja, dette er eksepsjonelt bra i landsmålestokk. Nå vet jeg ikke helt sikkert om vi er best prosentvis, men ifølge fagbladet og dem jeg har snakket med vil det ikke forundre meg, og det er jeg veldig stolt av, smiler Turi omringet av sine kvinnelige brannkvinner.

Ikke nok med at kvinneandelen er stor, men en kan også få oppleve at et rent kvinnelig brannteam legger ut på oppdrag.

– Det kan man faktisk. Jeg er utdannet sjåfør for utrykningsfartøy som brannbilen, og alle vi kvinner er utdannet for å slukke brann og redde liv, så i en gitt situasjon kan vi rykke ut som et rent kvinneteam. Og vi både vil og kan gjøre den samme jobben som våre mannlige kolleger, forteller Mette Irene Hætta smilende.

Vil redde kattunge

Hætta har vokst opp i et anleggsarbeider-hjem og lekt i oljesølet bak garasjen. Hun hang etter pappa da han kjørte anleggsmaskiner og lastebiler.

– Jeg pleide til og med å gjøre lekser inni brøytebilen mens pappa kjørte. Plutselig kjørte jeg selv brøytebil på indre-riksveien. Motivasjonen for å være med i brannvesenet er å prøve å være til hjelp for andre, å kunne bidra og gjøre en forskjell. Og sist, men ikke minst, å få kjøre store, tunge biler med blålys og sirene. En helt vanlig jentedrøm, det, humrer hun.

De vanligste oppdragene er røykutvikling, husbranner og trafikkulykker.

– Jeg venter fortsatt på å få redde en liten kattunge ned fra et høyt tre, men det må jeg vel vente lenge på her midt oppå denne dvergbjørkbevokste vidda, sier Hætta.

– Hvordan er miljøet i dette mannsdominerte yrket?

– Veldig godt! Der er en god blanding og veteraner og nybegynnere, som gjerne utfyller hverandre. Kommunen har vært flink til å rekruttere kvinner.  Kommunen har satsing på å få flere kvinner i mannsdominerte yrker med i sine strategiske planer. Tror det er veldig viktig med en viss kjønnsfordeling i de fleste yrker.

Jobbet metodisk

Stemningen blant de kvinnelige brannkonstablene er fin, og de spretter opp og ned foran kameraet til «Brannmannen» sin utsendte fotograf, og smiler på kommando. Brannsjefen følger med og forteller at flere kvinner i staben gjør mye for humøret og det sosiale i brannvesenet.

– Helt klart. Man merker det både i det daglige og ved utrykninger. Våre mannskaper synes å utfylle hverandre bra og kanskje gir flere kvinner mer ro når blålyset tennes, uten at jeg direkte kan påstå det, sier han.

Han bedyrer også at dette ikke har kommet helt av seg selv.

– Vi har aktivt jobbe med å rekruttere kvinner, og deretter tilpasse tjenesten og en gradvis tilvenning, kombinert med faglig opplæring. Jeg tror det er direkte resultater av dette vi ser nå, forteller Turi.

– Men jeg må understreke at vi har mye å gjøre med etterspurt kompetanse også. Vi søkte i sin tid etter konstabler med sykepleiererfaring, og senere var det en kvinne som hadde mest kompetanse da vi søkte etter en fører av utrykningsfartøy, så det er ikke bare på grunn av at de er kvinner de er tilknyttet brannvesenet, men også fordi de har spesiell kompetanse som vi trenger, legger Turi til.

Damene som står nærmest og hører på nikker samstemmig og kommer på tampen med en oppfordring:

– Dette er en trivelig plass å være og et spennende arbeid, så vi vil gjerne ha enda flere kvinner inn i det lokale frivillige brannkorpset!