Konserthøstens første, storfine besøk av artister i norsk elitedivisjon fant ikke sted sentralt i Alta, men i distriktet. Veteranene og legendene Sondre Bratland og Iver Kleive la like greit starten av sin omfattende høstturné til Talvik kirke. Fellesnevneren for turnéstedene er at Iver Kleive spiller på orgler av merket Johannus, og det er den norske importøren av Johannus som står bak turnéen. Til tross for relativt beskjeden markedsføring kjente 130 publikummere sin besøkelsestid – et meget respektabelt publikumstall, midt i uka og et stykke fra sentrum.
Første del av konserten veksler Sondre Bratland (sang/kveding) og Iver Kleive (orgel) på å opptre alene, uten den andres medvirkning, annen hver gang. Bratland fremfører religiøse folketoner og Kleive barokk-orgelstykker, der koralene er fellesnevneren. Poenget er å demonstrere slektskapet mellom måtene koralene ble utbrodert på i den norske, folkelige sangstilen, og måten Johan Sebastian Bach utbroderte de samme koralene i sine orgelforspill på.
Andre del av konserten henholdsvis synger/kveder og spiller Bratland og Kleive sammen. Her utgjør sanger fra det den gang banebrytende, spellemannsprisvinnende albumet Pilegrimens sangbog (1982) kjernen i konsertrepertoaret. 34 år seinere er Kleives moderne arrangementer og smått «funkye» akkompagnementer av Bratlands tradisjonelle vokalfremføring fortsatt en opplevelse som går rett til hjertet.
Sondre Bratland fylte 78 år på søndag. Det er noe fascinerende med gamle menns stemmer. Jeg mener bestemt at Johnny Cash og Erik Bye aldri hørtes bedre ut enn helt på slutten av sitt liv. Stikkordet er autentisitet istedenfor perfeksjon. Kveding er en takknemlig sjanger i så måte; folkesangeren fra Vinje får liksom litt drahjelp av syngemåten sin. Karakteristiske trekk som spesielle forsiringer og melodiske utsmykninger, intonasjon som ikke følger dur/moll-systemet og ubunden rytme er fullt forenlige med en smått rusten, litt sprukket stemme, fullt av levd liv. Stadig vekk finner Bratland den essensielle følelsen i hver sang, og hele pakka oser av troverdighet.
Organist Iver Kleive (67) på sin side leverer på høyt, internasjonalt nivå. Tangenttrollmannen som med stor sannsynlighet bidrar på et eller flere av albumene i platesamlinga di, formelig sjekker ut hva som bor i Talvik kirkes tre å gamle Johannus Ecclesia D-470 (se egen sak). Hans virtuose solospill er verdt inngangspengene alene, og vel så det. I fellesnumrene sørger han for dynamikk ved å tilføre en kontrast til Bratlands kveding. Man må være temmelig emosjonelt avstumpet for å ikke la seg berøre av duoens følsomme fremføring, spør du meg.
Det hender med jevne mellomrom at lokale konsertarrangører / -tilretteleggere sløyfer lyssetting, spesielt i kirkene. Det er slett ikke bra, all den tid at en konsert også er en visuell fremføring. Sondre Bratland sto bokstavelig talt i skyggen og hadde definitivt fortjent bedre enn så. Skjerpings, folkens!
Av Bernhard Hienerwadel
