Det vi snakker om er ikke jakt der jegeren er observatør og hunden gjør jobben. I jakt på fjellrypa, som noen steder i Norge går under navnet skarv, er det greit å vite at en har sterkt hjerte og god kondisjon. Ofte må en opp på de høyeste toppene, forsere ur og bratte skråninger.
– Belønningen er utsikt og naturopplevelser som må oppleves for å kunne forstå hvor verdsatt de er, sier Tore Johansen.
Han har jaktet på fjellryper hvert år siden Arnt Øystein Andersen dro han med på jakt på midten av 90-tallet. Debuten som fjellrypejeger kom i fjellene øverst i Vassbotndalen i Talvik sammen med talvikingen og senere sin faste jaktkompis. Som følge av god fangst på første turen ble Tore hektet.
– Jeg har aldri vært noen stor fisker, men trives i naturen. Etter som årene har gått er jeg nok blitt mer dreven som rypejeger enn fisker. Jakt, og for meg første og fremst fjellrypejakt, er en fantastisk måte å komme seg ut og bruke alt det flotte vi har av natur og muligheter her i Finnmark.
Fjellrypejegere
I årene etterpå har det blitt mange besøk til fjellene på både vest- og østsiden av Altafjorden. Arnt Øystein Andersen vokste opp i Talvik og har opp gjennom årene vandret mye i fjellene rundt bygda.
– Da jeg var ung var det ikke mange som jaktet på fjellrypene i Talvik-fjellene. Vi så også mye mer fugl disse første årene, og trengte ikke alltid gå så høyt for å finne dem. Nå er jegerne blitt flere, og mange søker fjellrypeterrenget. Jaktpresset på fjellrypene har økt, forklarer talvikingen.
Støkkjakt
Både Tore og Arnt synes støkkjakt på fjellrype er mye tøffere enn den tradisjonelle lirypejakta med hund.
– Det er vi som må være jegeren, og skal det bli fugl må vi være på hugget til enhver tid. Vi registrerer flygemønsteret og forsøker å lese terrenget for å forstå hvor fjellrypene lander. Og når man nærmer seg situasjoner så er sansene i helspenn, god hørsel og godt syn blir veldig viktig for et godt resultat, mener de to jaktkompisene.
De måler ikke jaktturen i antall ryper i sekken. Turen opp på toppene er vel så mye jakt på selve naturopplevelsen. Etter tung start med kraftig stigning så er gevinsten flere timer i terreng med fantastisk utsikt. Er været på parti, og man er heldig og finner ryper, og selvfølgelig treffer det man sikter på, er egentlig grunnlaget for minnerike opplevelser i boks.
– Ikke helt uvesentlig; i jakt på fjellrypa har man fast grunn under bena i stedet for våte og bløte myrer som ofte kan være tilfellet for jegerne som leter etter lirypa.
Må tenke sikkerhet
Fjellrypejegeren må være i relativt god form. Det krever sitt av kroppen å krysse store steinurer og klatre med hagla på ryggen for å komme til fjelrrypas rike. Men det kan også være farlig.
– Flere ganger har vi vært så fokusert på å følge fuglene høyere opp i terrenget at man har glemt å følge med klatreruta og se etter eventuell returmuligheter. Spesielt når det regner eller snør så må man trå varsomt i de bratte skråningene, påpeker Tore.
Samtidig er det ubeskrivelig å ta pauser, gjerne med følge av en solid matpakke, og kunne se utover to-tre kommuner. Det er fantastisk rekreasjon og gir ro i sinnet.
– Der oppe nytter det ikke tenke på dagligdagse gjøremål eller jobbting. Som regel er det ikke telefondekning og det som gjelder er primære utfordringer; hvor finner vi drikkevann, hvor er det ly og hvor er fuglene.
Jaktkompisene verdsetter også de årlige faste turene til hytta, fri for mas og kjas i hverdagen.
– Disse turene er nærmest hellig og vi klarer ikke bryte tradisjonene. På hytta er det god mat og drikke på kvelden, mimring over tidligere år og hvordan fangstene var. Man løser verdensproblemer og forsøker å tidfeste tidligere turer og jakthendelser.
Jevnere bestand
Selv mener de to jaktkompisene at fjellrypebestanden ikke varierer i like stor grad som bestanden av liryper. Endringskurven fra år til år oppfatter de som slakkere enn hos lirypa. Om det er i tråd med forskning og hva ekspertene har funnet ut tør de ikke si.
– Vi tenker at selv om tellingen av liryper viser dårlig bestand, så kan man oppleve lokal god produksjon av fjellryper. Men dette gjelder også motsatt; ved gode lirypetellinger, så kan man oppleve tomme fjellrypeområder på grunn av dårlig produksjon. Uansett må vi jegere føle oss litt frem i terrenget og se bestanden an, og om nødvendig ta hensyn. Men totalt kan vi kanskje si at våre «faste» områder har over år fått laver bestand enn tidligere. I tillegg virker fjellrypa generelt å ha mindre kullstørrelse enn lirypene.
Arnt og Tore mener ulike tidsfaser av jaktsesongen har sin sjarm og attraktivitet. Jaktstarten er spesiell, men med fjellrypa påpeker de at man kan få flott oktoberjakt på større flokker når de ha begynt å samle seg for trekk.
Sanders første
Jaktturen ble lang, og den kostet krefter. I sekken var det kun ei rype da kvelden kom, men opplevelsen kommer verken Tore Johansen eller sønnen Sander Bartholdsen Johansen (18) til å glemme. Tore forteller om fine situasjoner de har delt sammen på tur. Kanskje den mest spesielle var da Sander skjøt sin aller første rype med pappas salonggevær for fem år siden.
– Turen sitter som spikret i minnet både hos far og sønn, hvordan vi sammen snek oss inn på den eneste rypa vi så denne dagen. Jeg satte meg i ro godt synlig med sekkene, mens Sander fikk snike seg til god skuddposisjon med salonggeværet, forteller Tore.
I kikkerten kunne han følge sønnen bomme på de tre første skuddene.
Men rypa ble sittende, sannsynlig fordi den fulgte pappaen som satt i ro og godt synlig.
– Den falt på det fjerde skuddet og tiendelene før den skulle ta av, mimrer pappaen.
Tore forteller at dette ble et fantastisk far-sønn-minne tatt rett ut av boka og tror nok at Sander vil huske opplevelsen om sin første felte rype resten av livet. I ettertid har det blitt flere ryper på Sander, både med salongrifla og hagla.
Tok jaktprøven
18-åringen tok jegerprøven for to år siden etter flere år med treningsjakt sammen med faren.
– Jeg synes rypejakt er en kjempefin mulighet til å komme seg ut i naturen og bruke kroppen, skyter Sander inn og forklarer hva som fascinerer han med jakta:
– Det er spennende å forsøke å forstå fug- lene og spore dem opp. Og så gjelder det å beholde roen i skuddsituasjonene.