– Mange egg og kyllinger har nok blitt tatt av rovdyr og rovfugler, men det er etter min mening ikke den største årsaken til at bestanden har kollapset på nytt, sier Suhr.

Han peker på at hønsefugl som rypa er tander når været ikke spiller på lag.

– Til tross for at dette er en arktisk fugl, så er den sårbar for luftveisinfeksjoner, parasitter og annen smitte når det blir kaldt og fuktig på forsommeren. Jeg tror mange kyllinger har bukket under før de har vært sterke nok til å klare seg selv, fordi juni og juli var så våte måneder, sier den erfarne jegeren.

Så tegninga tidlig

Han har vært på fjellet i til sammen en måned i sommer, og støtter Fefo i observasjonene som er gjort under rypetellingene nå i august: Kullene er borte, det er mest stamfugl igjen og antall ryper er bare en tredel av nivået fra samme tid i fjor.

– Vi så en viss økning i bestanden i 2014 og 2015, og vi jegere har gjerne en tendens til å tro at treet vokser inn i himmelen. Men naturen er lunefull, og da jeg vandret på vidda i månedsskiftet juni/juli så jeg akkurat det Fefo har fått bekreftet gjennom rypetellingene; kyllingene er borte. Jeg støtte på mange voksne par, men nesten ingen kull, forteller Suhr.

Utmarksforvalter Even Borthen Nilsen i Fefo sier det er vanskelig, ja, nesten umulig, å anslå hvor mange kyllinger som bukker under av sykdom.

– Det er forsket en del på dette, uten at man har landet på noen klare konklusjoner. Jeg tror trykket fra predatorer er hovedårsaken til den lave kyllingproduksjonen, men er absolutt åpen for at det fins andre muligheter, sier Borthen Nilsen

Historisk lav kvote

Aldri før har Fefo innført så liten dagskvote som i år. To liryper og to fjellryper er alt jegeren kan fylle i sekken.

– Vi hadde 2 pluss 3 i årene 2008, 2009, 2010 og 2012, men så lavt som dette har vi aldri vært. Nå er det viktig at det ikke skytes for mye stamfugl. Klarer vi å holde jaktpresset på det lave nivået vi legger opp til så er det større sjanse for god kyllingproduksjon neste år, sier Borthen Nilsen i Fefo.

I Karasjok og Kautokeino er kvoten 3 pluss 2, fordi tettheten av liryper her er større enn i kystnære strøk.

Bare en tredel

Hvert år takseres lirype- og storfuglbestandene på Finnmarkseiendommen i starten av august. Takseringene gjør det mulig å beregne tettheter og produksjon av hønsefugl.

I 2016 har det blitt taksert etter faste takseringslinjer som til sammen utgjør 475 km, i 13 kommuner. For Finnmark totalt er  det en tetthet på seks ryper per kvadratkilometer, mot 18 i fjor. I indre Finnmark er tettheten 10, mens den bare er 4 i Øst-Finnmark.

HISTORISK LAVT NIVÅ: Utmarksforvalter Even Borthen Nilsen i Fefo tror økt trykk fra predatorer er årsaken til den nye kollapsen i rypebestanden. Foto: Eirik Palm

– Senvinteren og våren ga inntrykk av en god stamfuglbestand av lirype. I løpet av forsommeren og sommeren har smågnagerkollapsen startet flere steder i fylket. Etter to år med økning av smågnagere, har også predatorene økt i antall. Sen kollaps i smågnagerbestanden har også ført til at trekkende rovfugl har blitt igjen i området selv med begrenset mattilgang, noe som har gått svært hardt ut over rypekyllingene spesielt. Disse faktorene forklarer noe av den lave hekkesuksessen hos rypa, sier Borthen Nilsen.

Støtter Fefo

Den svake bestanden gjør at Bernt Suhr vil prioritere annen type jakt i år.

– Det er ikke kjøttvekta som avgjør om det er en fin jaktdag, men det er klart at begrenset mulighet for å skyte påvirker jakta for både hund og jeger, sier Suhr.

– Støtter du de lave dagskvotene?

– Ja, det gjør jeg. Det er lurt å følge rådet fra Fefo. Det er et råd fra fagfolk, slår Suhr fast.