Jan Ole Buljo styrer båten over vannet, til fiskeplassen ved et nes, noe han har gjort siden han var liten gutt. Nå skal siken atter føle seg utrygg. Buljo har fått i oppdrag å fange inn 30 kilo av viddas sølv, siken. Og det har han fått på kort varsel. Som hjelpere har han tatt med seg førstereisgutter, som nå skal få lære notfiskets hemmeligheter.

Utrydningstruet

Notfiske er en utrydningstruet fangstmetode, og Buljo har tenkt at det er på tide å føre noe kunnskap videre til neste generasjon. Han har tatt med seg hans sønn Ole Gabriel (15) og hans kamerat Lávre på vannet.

– Dette har jeg gjort så langt tilbake som jeg kan huske, så en kan nesten si en er født med denne tradisjonen. I dag er det et fåtall som fortsatt utøver dette, så jeg synes det er veldig viktig å få lært dette til neste generasjon, slik at de også kan få dette I blodet, forteller Buljo, mens han bakserer båten forbi noen busker nær land.

Mye vann

Det har vært en vanskelig sesong for slikt fiske i år, med mye vann.

– Ja, det har jo vært flere flommer, eller flom hele sommeren, om man kan si det slik.

– Og det er neppe optimalt, eller?

– Nei, det kan man si. Blir spennende å se om vi klarer målet om 30 kilo til Universitetet, som er bestillingen, forteller Jan Ole mellom lyden av vinden og båtmotoren.

Mye fisk av god kvalitet

Det er Viddas veidemann som har bestilt oppdraget på 30 kilo rund sik, på vegne av forskere i Tromsø. Hva den skal brukes til, det vet ikke fiskeren.

– Det er ikke så viktig. Det er fint at det forskes på siken, som vi skatter som viddas sølv, smiler skipperen, før vi når land.

Han kommanderer guttene i arbeid. Først skal nota ut, så det dannes en sekk, litt lik trålen. Deretter begynner Buljo sammen med guttene å dra inn sekken mot land. Man ser fort at det er mye fisk i nota, da det plasker i sølv når sekken er nær land. Fisken er av jevn størrelse, men en god del av en hyggeligstørrelse også, og kvaliteten ser upåklagelig ut.

– Joda, dette er fin fisk av god kvalitet, peser Buljo senior, mens han bruker krefter på å dra sekken på land.

Artig og viktig lærdom

Guttene har ikke gjort dette før, da de ikke var med da dette ble gjennomført på fjellskolen, men av smilene å dømme liker de det som følger med nota til land og etterhvert over i fisketønna.

– Ja, dette er jo veldig artig, og spesielt når man ser hvor mye fisk som kommer av bare ett kast, så notkast kommer jeg og Lavre til å prøve flere ganger, smiler Ole-Gabriel. mens han skufler fisk over i tønna.

Han skjønner godt at dette har vært en viktig tradisjon fra tidenes morgen.

– Ja det gjør jeg. Det er ikke spesielt vanskelig, og resultatet er jo fantastisk på bare et kast. Det vil være synd om slikt dør ut, men nå har hvert fall jeg og kameraten lært oss dette. Det blir neppe siste gangen heller, forteller en ivrig Buljo junior, før han laster fangsten på hengeren og frakter lasten på land og for frysing.

Yngstesønnen til Jan Ole, åtte år gamle Anders Eivind følger også spent med på notfisket og fikk garantert med seg mange nyttige tips.

– Og fangsten?

– Joda, det ble de 30 kiloene som bestilt, og enda nærmere 20 kilo til, oppsummeren tradisjonslæreren Jan Ole Buljo med et lurt smil, mens sola har gått ned og kveldståka kommer sigende i tussmørket ved Mierojavre.