Heitmann har registrert hvordan Lathari-neset har blitt mindre og mindre. Han er heller ikke den eneste som i løpet av årene har uttrykt sin bekymring om Lathari igjennom avisa.
– Jeg tror ikke det er mer en 15 meter over her, anslår Torly etter å ha skrittet opp Lathari-neset på det smaleste stedet.
– Det vil ikke gå mange år før hele naturperlen forsvinner om vi ikke gjør noe. Sjøen slutter aldri å jobbe, fastslår Heitmann..
Var dypmannskai
Moloen, som opprinnelig var en dypvannskai, ble bygget for ca 30 år siden og forårsaker trolig den hurtige erosjonen av Lathari.
– Jeg tror fjerning av moloen er eneste alternativet for å få bukt med den hurtige erosjon vi ser på Lathari, sier virksomhetsleder for miljø, park og idrett, Jon-Håvar Haukland.
Balansen er forskjøvet
I løpet av de 30 årene moloen har stått der, har sanda bygget seg på vestsida av moloen og det har vokst opp ny vegetasjon her. Moloen sørger for en effektiv stopp at tilførselen av masse til «Lathari-siden» av moloen slik sjøen på denne siden bare graver ut – uten at noe blir lagt igjen. Dette skaper den ubalansen vi ser i dag, forklarer Haukland.
Dypvannskaia ble bygget for å kunne ta i land turbinene til Alta Kraftverk. Da kommunen overtok denne i ble det sett på som veldig positivt. Nå må den trolig fjernes for å bevare Lathari.
Mislykket
De store steinene som ble lagt som en slags forbygning på midten av 1990-tallet har ikke hatt den virkningen man ønsket. Sjøen har gravd seg videre bak steinene og disse ligger i dag nesten under vann ved flo sjø.
– Vi ser i dag at dette ikke bidro til å stoppe erosjon slik det var tenkt, sier Haukland.
Kostbart
Å fjerne moloen vil koste penger. Ny kunnskap om hva som kan være årsaken gjør at det nå kan settes i verk tiltak der det er mulig. Så blir det opp til politikere og kommunestyret om de finner penger til å gjøre dette.
– Dette har skapt en del hodebry opp igjennom årene, det var imidlertid et leserinnlegg i Altaposten for noen år siden som satte oss på sporet av en løsning, innrømmer Haukland.