– Jeg er veldig bekymret, medgir skogbrukssjef Tor Håvard Sund.

Barnelærdom

Som barn lærte vi hvor fin altaskogen er. At ingen må knekke grønne greiner, bare fyre bål med grå fra bakken.

I dag sier man at «landet gror igjen, så få buskaset vekk» –  og endringen i mentalitet har rammet også moene lavt i Altadalen, hvor verdens nordligste furuskog bor.

– Jeg får lite gehør for skogen. God arealforvaltning er vår største utfordring, og hos oss er skogen alltid den tapende part, sier skogbrukssjef for Finnmark, Tor Håvard Sund, med arbeidssted Alta rådhus.

– Jeg kan telle på ei halv hånd de sakene hvor jeg i løpet av mine 22 år har fått gjennomslag for skogens sak. I samtlige andre saker har det gått i mot skogsaken, sier han.

SJÅ PÅ HERRE HER: Begeistringen lokket fram trønderen i skogbrukssjefen, da han så spede spire på Sokkelmamoen i Altadalen. Her ble 400 dekar skog flatet av vestlig storm i november 2011, og etterpå sprang skoleklasser, ungdom og andre til og plantet 46.000 nye furutær. - Det vokser jo kjempegodt, sier Sund. Foto: Arne Hauge

Bit for bit

Siden 1994 har Tor Håvard sett 4.000 dekar, 4 kvadratkilomter skog, gå tapt tilnærmet for alltid i Alta.

– Arealene har gått under plogen eller asfalt. Til formål som industri, søppelplass, golfbane, jordbruk, sier han. I tillegg har 16.000 dekar gått ut av skognæringen, eksempelvis av naturvernhensyn, eller til hytteformål og mye annet. Det er en bit-for-bit strategi, sier Sund.

Køen av prosjekter er endeløs, og nye skjæringer i skoglandskapet kommer til.

Lommeboken

– Slike skjæringer i landskapet blir ofte en grense for neste sak. Det har jeg hørt mange ganger når saker og klager diskuteres, at vi tar fram til grensa der på kartet, sier skogbrukssjefen. Han sier han syns det er trist at man i 2016 ennå baserer vekst i altafolkets lommebøker på ødeleggelse.

– Vi tror vi blir rikere, men det er en illusjon. Vi blir fattigere. Det er utrolig navlebeskuende, uten tanke for at skogen er hjemmet til planter og småkryp, fugler og dyr. Skogen er verdens største oksygenprodusent, minner han om, og en skog på størrelse med en fotballbane binder hvert år like mye karbondioksyd som forbruket av 900 liter bensin.

Framsnakk skogen

Vekst og hogst. En fornybar sirkel som til forskjell fra asfalt og plogen gir liten endring av landskap og livsmiljø.

– Jordbruket rammes også av omdisponeringer. Det er synd. Vi må ta vare på dyrketjorda, men til syvende og sist er skogen den tapende part. Og skogen er min, din og alle andres areal, sier Sund. Den har sin egen verdi, den er vår felles verdi, og den er levebrødet for en primærnæring.

– Skogen gir arbeid og inntekt for evig tid, og potensialet er utrolig stort også her i Finnmark og Alta, sier skogbrukssjefen. Han ber oss framsnakke skogen, i stedet for å prate den ned for å få den fjernet.