– De store skolene i Sentral-Alta blør, og det blir bare verre og verre år for år. Til tross for at kunnskapsministeren og Staten i siste statsbudsjett gikk inn med såkalte tidlig innsatsmidler for å styrke begynneropplæringen på de første årstrinnene, er situasjonen blitt forverret, hevder Lisa Bellika, som er plasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Gakori skole.
Omgår øremerking
Fra høsten får alle kommuner TI-skuddet (tidlig innsats) for å ansette flere lærere på 1. til 4. trinn. Ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er det bevilget nærmere 800 millioner kroner i 2016 til økt lærertetthet for de yngste elevene. Også Alta kommune har fått sin andel for å økte lærertettheten på 1. til 4. trinn, for å styrke den tidlige innsatsen mot de yngste elevene.
– I dag er det altfor mange elever som går ut av ungdomsskolen uten å kunne regne og lese godt nok, sier kunnskapsministeren, som er sikker på at de øremerkede midlene vil gi effekt.
Men hva da med kommunene som omgår øremerkingen? Som først bruker kuttekniven med ene handa og fjerner så mange lærerstillinger at når det fylles på fra den andre handa via ørermerkede stillinger, ja, så blir likevel resultatet færre lærere i skolen.
Tøffe tider
Det er nettopp det Bellika opplever på egen skole. Alta kommune kuttet 1,65 stillinger på Gakori skole. Nå får skolen tilført i overkant av 0,7 stilling gjennom de statlige TI-midlene. Resultatet er en lærerstilling i minus, for øvrig noe hun mener er en reprise på tidligere års utvikling.
– Vi opplever dette hvert eneste år. Elevtallet øker og antall lærere blir færre. Vi ser det ved Gakori skole hvor grunnressursen blir redusert i år. Vi blir flere elever og færre lærere, påpeker hun.
Gakori skole har 292 elever fordelt på syv trinn. Fra høsten er tilstrømningen av 1. klassinger stor. Totalt er det meldt inn 52 på første trinn på Gakori skole, som er en såkalt baseskole uten tradisjonelle klasser. Samtidig er skolen definert som en to-parallellskole, noe som skulle tilsi klasser med 26 elever. Godt over det anbefalte.
– Er det noe ekspertene er enige om, er det at det er en klar sammenheng mellom lærerressurser og kvalitet. Mitt spørsmål til politikerne er; hvordan kan vi nå målet om bedre kvalitet, når vi får stadig mindre tid med elevene? Vi er lærere, ikke tryllekunstnere, klargjør Bellika.
Møte i kveld
Hun forsøker å være overtydelig på at Gakori skole ikke har det verre enn andre sentrumsskoler, og at alle skolene i Sentral-Alta opplever lærerkutt og store klasser.
– Verst er det på Alta Ungdomsskole hvor en lærer må ha over 30 elever i et så krevende fag som matematikk, skyter Bellika inn.
– Hva er løsningen?
– Jeg vil ikke være noen talskvinne for å kutte skoler, men noe må skje med strukturen. Politikerne må ha mot til å fordele ressursene bedre. Det er skoler i Alta med tre lærere og 12 elever i klassen. Mange opplever en slik ressurssituasjon veldig spesiell, sett mot den andre ytterligheten i kommunen, hevder Lisa Bellika og legger til:
– Norut-rapporten fra 2011 forteller at Alta kommune bruker nok penger grunnskolen, men at det er en klar geografisk skeivfordeling. Sentrumsskolene opplever at ressursene flyter forbi oss, og at det er en utvikling som bare har fortsatt siden rapporten ble laget i 2011.
Utdanningsforbundet har invitert politikerne til møte i kveld for å diskutere ressurssituasjonen i Alta-skolen. Her vil de øremerkede TI-midler og penger avsatt til helsesøstertjenesten i skolen bli tema. I formannskapsmøtet forleden ba Venstre, Senterpartiet og Kystpartiet om en bred redegjørelse rundt de øremerkede midlene, men dette ble avvist med stemmetallet åtte mot tre.