Vi har vel alle fått et eller flere brev fra nigerianske prinser, som lover både millioner og milliarder dersom du betaler noen tusen i «gebyrer» til dem på forskudd.
Lureri?
Jovisst, men hvor enkelt er det å avsløre en slik svindel når meldingen kommer fra en du tilsynelatende kjenner?
– Her ser du, sier Johannes Olavi Lantto og viser frem meldingene ei god venninne av kona skrev på Facebook.
I meldingene, skrevet på godt norsk, skriver «Vigdis Abrahamsen», rettere sagt den som utgir seg for å være henne, at paret er en av flere i Alta som har vunnet 300.000 kroner. Lantto forteller at han til å begynne med var skeptisk, men etter hvert som praten gikk mellom de to, var det tilsynelatende ingen ting som tilsa at «Vigdis» ikke pratet sant.
– Vi kjenner jo Vigdis, sier Lantto oppgitt.
Måtte betale gebyr
I kjent stil måtte paret ut med et «gebyr». Når de kritisk spør hvorfor, får de til svar at «Vigdis» nettopp gjorde det samme, og sendte ekteparet Lantto en «kvittering» fra DNB som bevis.
– Dette var da altså gebyret for at vi skulle få premie, sier han.
Og gebyret? Ikke mindre enn 23.000 kroner.
– Det er nettopp det, både jeg og kona kjenner jo Vigdis. Hadde det vært en med et utenlandsk navn fra Nigeria, så er saken noe helt annet. Men her er det altså noen som har oppretta en falsk bruker i hennes navn, med hennes bilde. Det var ingen ting som tilsa at vi ble lurt, sier Lantto.
Avverget i siste liten
«Kom ned, kom ned! Bestemor har vunnet 300.000», roper Johannes til barnebarnet Stian André Kemi, som var i andre etasje. Det ble redningen for ekteparet fra Eiby.
– Jeg kommer springende ned og oppdager at de allerede har overført penger til «Vigdis». Jeg gir beskjed med en gang om at de bare må komme seg til banken fort som fy og få stoppet transaksjonen, sier Kemi.
– Det gikk nok bare to minutter før de satt i bilen, sinte som fy, legger han til.
– Hun som satt i banken gikk rett inn i vår konto og fikk slettet betalingen, sier Lantto og føler seg lettet over at det heldigvis ordnet seg denne gangen.
Føler seg utnytta
Vel hjemme etter en uventet tur til banken for å avverge svindelen, sitter ekteparet Lantto og føler seg både lurt og utnyttet av ukjente mennesker.
– Hadde ikke banken stoppet overføringen, hadde de hatt alle dataene våre, og pengene hadde blitt poff borte. For vi som er litt eldre tenker ikke på at sånt kan skje, i alle fall ikke på denne måten. Vi kjenner jo Vigdis, sier han, tydelig berørt av hendelsen.
– Har dere noen anelse om hvem som ville ha betalingen?
– Etter at vi stoppet betalingen begynte telefonen til bestemor å ringe i ett, fra et utenlandsk nummer – da de skjønte at pengene ikke kom. Jeg prøvde å google nummeret, men turte ikke å gå inn på noen av lenkene som kom opp, sier Kemi.
– Det kunne blitt en meget dyr erfaring hvis Stian André ikke hadde vært her. Så nå håper jeg at andre som leser det her ser hvor farlig det kan være, selv om beskjeden kommer fra noen en kjenner. Sjekk både to og tre ganger før du gjør noe, avslutter Lantto.
Ikke la deg svindle
«Virker det for godt til å være sant, er det ikke sant», advarer Økokrim på sine nettsider.
Får man brev og e-post med denne typen innhold, anbefaler de deg å ikke svare.
– Ikke gi fra deg personopplysninger, kontoopplysninger og kredittkortopplysninger til personer og firmaer som henvender seg pr telefon eller e-post, skriver Økokrim.