Altaposten omtalte nylig en sak der en mann står tiltalt for å ha svindlet Nav for nesten 200.000 kroner. Like etter at saken ble publisert tok den tiltalte kontakt, for å gjøre oss obs på at han ikke var blitt varslet om tiltalen.

– Da jeg leste saken skjønte jeg fort at det var min sak det var snakk om. Jeg syntes ikke noe om dette – det var veldig utrivelig å få vite om tiltalen min ved at jeg leste om den i avisa. Jeg måtte ut i postkassa for å sjekke om jeg hadde fått brev fra politiet, men nei, der var det ingenting, sier mannen.

Han understreker at han visste at det ville komme en sak, og at han var klar over den pågående etterforskningen:

– Men jeg ante ikke når saken min ville være ferdig etterforsket, eller hva utfallet på etterforskningen ville bli. Derfor var det ikke noe særlig å få vite om det på denne måten.

Mannen mener særlig domstolen bør se på rutinene sine, hva angår publisering av tiltaler:

– Jeg skjønner jo at dere i media publiserer tiltaler dere får tilgang til, det er tross alt jobben deres. Men her bør domstolen og politiet se på rutinene, slik at dette ikke skjer igjen.

Flere lover

Leder for påtale i region vest i Finnmark politidistrikt, Thomas Darell, er enig i at det er uheldig å få vite om en tiltale gjennom avisa:

– Slik blir det fordi vi, når vi er ferdig med en tiltale, sender saken til tingretten. Når retten berammer saken skal de i henhold til offentlighetsloven gjøre dette tilgjengelig for offentligheten, via domstol.no. Samtidig går meldingen tilbake til politiet om at saken er berammet, og da først skal vi i henhold til domstolloven og straffeprosessloven starte prosessen med å få tiltalen forkynt for tiltalte, sier Darell.

Lovverket tilsier at en tiltale kan forkynnes så sent som tre dager før rettssaken skal finne sted. Darell sier politiet søker å få forkynt tiltaler så tidlig som mulig, men at de ikke har sjanse til å gjøre dette like raskt som domstolen offentliggjør tiltalen overfor pressen:

– Prosessen med å få forkynt en tiltale kan ikke skje like fort som det legges ut, det er ikke mulig dersom media er «på» og sjekker domstol.no ofte. Vi har ikke sjans å komme samtidig eller før media med å forkynne tiltaler, da vi skal hente inn en underskrift fra tiltalte før den regnes som forkynt. Dette blir for øvrig litt det samme som når folk begynner å skrive kondolansemeldinger på Facebook før politiet har rukket varsle etterlatte om hendelsen. Det går forferdelig fort i dag.

– Vi er klare over at dette kan føre til uheldige situasjoner, men jeg har ikke noen god løsning for hvordan dette kan unngås, sier han.

Peker på media

Men om ikke Darell har noen god løsning, så mener konstituert sorenskriver Ingrid Aamodt at media må ta en stor del av ansvaret og sjekke med politiet om hver enkelt tiltale er forkynt eller ei:

– Vi berammer saken når vi får tiltalebeslutning og bevisoppgave fra påtalemyndigheten, mens politi og påtalemyndighet har ansvar for å forkynne saken. Rutinene er slik at man vanligvis forkynner etter at saken er berammet, og her oppstår problemet. Det kan skje at tiltalen omtales i pressen i mellomtiden. Media har innsynsrett i straffesaksdokumenter, men de har også et ansvar ut fra etikkhensyn og bør ringe politiet for å sjekke om tiltale er forkynt, i alle fall i alvorlige straffesaker. Alternativet er at domstolen venter med å legge ut tiltaler, noe som vil utgjøre en begrensning i innsynsretten pressen har, sier Aamodt, som understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

Darell har ikke trua på en slik løsning:

– At media ringer for å sjekke enkelt-tiltaler vil sannsynligvis bare føre til svar om at «den forkynnes når den forkynnes». Hadde vi kunnet sende en mail til tiltalte og sagt at tiltalen med dette var forkynt, så hadde det vært en ting. Men i dag er det slik at vi må ut for å hente inn underskrift ved forkynnelser, og dette manuelle arbeidet tar tid.

Ansvarlig redaktør Rolf Edmund Lund i Altaposten mener en sjekk rundt forkynning av hver enkelt tiltale vil kreve mye ressurser både hos politiet og hos det enkelte mediehus:

– Jeg kan ikke tenke meg at påtalemyndigheten har kapasitet til å ta i mot daglige henvendelser fra flere mediehus, som krever informasjon rundt forkynte tiltaler. Dersom dette er et stort problem, må det finnes bedre måter å løse saken på, mener han.