Det hevder Torill Wisløff Leirvik, selv født og oppvokst i Nedre Sorrisnivå. I dag drives gården hvor hun vokste opp av broren, men Torill forteller at hun fortsatt er sterkt knyttet til hjemplassen.

– Etter at forbygningen ble fjernet ser man resultatet. Elva graver ut av landbakken. Meter for meter fjernes, år for år. Noen steder er det også stor høyde og farlig å bevege seg på land med tanke på overhenget der elva har gravd vekk bakken under torva. Havner man i elva her, spesielt om det er ei flomstor elv, kan det gå riktig ille, hevder Wisløff Leirvik  til Altaposten.

Fisket mye

Hun har selv fisket mye på den gode fiskeplassen Rickardholla i Nedre Sorrisniva. Nå er verken fiske eller naturopplevelsene det samme lengre. Frykten for at elva skal spise seg stadig lengre inn mot landtunga og elvebredden sliter på Torill. Hun forstår ikke at gård og hytter i området ikke sikres mot elvas graving av kommune og NVE.

– Jeg skjønner ikke hvorfor myndighetene har gjort dette. Vi hadde forbygning som et godt vern mot elva, men den ble besluttet tatt bort. Store mengder med  fjellblokker ble fjernet. Begrunnelsen var at elva skulle få et naturlig løp. Til tross for protester fra lokalbefolkningen ble forbygninga fjernet. Vi forstår det ikke, og jeg håper at det stemmer at kommunen og NVE har bestemt at det blir ny forbygning.

Wisløff Leirvik forteller at tidligere bålplasser på elvebredden allerede er tatt av elva utgraving og at ingenting tyder på at utgravingen ikke vil fortsette. Hun mener turområdet knyttet til Altaelva forringes av elvas graving.

Ikke prioritert

Virksomhetsleder for miljø,  park og idrett i Alta kommune, Jon-Håvar Haukland, deler ikke virkelighetsbeskrivelsen til Wisløff Leirvik. Han forteller at det som var av forbygning i området Rickarholla knapt kan kalles for vern mot elvas utgraving. At det ble fjernet noe steinmasser for rundt fem år tilbake tror han ikke har gjort området mer utsatt for elvas graving enn tidligere.

– Naturfaglig er det ikke noe som tilsier at elva ikke skal få grave noe her. Det er heller ikke et område som er prioritert for forbygging. Vi bruker rett og slett ikke ressurser der elva ikke truer næring, bygg, eiendommer – og det ikke er noe sikkerhetsaspekt ved utviklingen. Kommunen har rett og slett ikke millionene som skal til for å etablere og vedlikeholde forbygning i slike områder, sier Haukland, som har forståelse for at det er ulike meninger om prioriteringene som er gjort, og at gammel forbygning som ikke kunne fungere over tid har blitt fjernet.

Haukland viser til at kommunestyret gjennom kommunens arealplan har vedtatt hvor elva kan tillates å grave og ta land, og hvor det må iverksettes tiltak/forbygning.