Altapostens oppslag mandag (krever innlogging) om at det jobbes for å redusere beredskapen på basen i Alta fra to til ett ambulansefly har skapt sterke reaksjoner i det politiske miljøet i Alta. Det få eller ingen synes å være klar over, er at Alta allerede har fått redusert akuttberedskapen ved at det ene av de to flyene som er stasjonert i Alta er tatt ut av døgnberedskap. Det brukes kun i dagberedskap.

– Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har vært godt nok kjent med at akuttberedskapen allerede har blitt svekket. Nå står vi en situasjon hvor vi må redde fly nummer to på basen i Alta, og kravet fra Alta kommune er krystallklart i at det må inn i døgnberedskap slik vi tidligere har hatt, sier leder av hovedutvalget for helse og sosial, Kristin Jensen (Ap).

– Må få sykehus

Venstres Trine Noodt reagerer meget skarpt på at kommunens politiske ledelse har inntatt det hun mener er en svært passiv holdning.

– Dette er en typisk sak politikerne i Alta burde ha reagert resolutt på, og en sak kommunens politiske ledelse burde ha satt øverst på den politiske dagsorden, og da lenge før Altaposten kom på banen med saken. Dette er ikke bare en Alta-sak. Byttes det ene ambulanseflyet i Alta ut med et jetfly stasjonert et annet sted, betyr det svekket akuttberedskap i store deler av Finnmark for øvrig. Få flyplasser i Finnmark kan ta ned jetflyet, klargjør Noodt.

Hun mener at det som nå kommer fram forsterker kravet om sykehus i Alta.

– Det kan ikke være sånn at 25.000 mennesker i Alta-regionen skal være avskåret fra akuttberedskap på sykehusnivå. Det foreligger god dokumentasjon på at ingen andre steder i landet med samme befolkningsmengde er i nærhet av å ha så lang reisetid til sykehus som her. Ambulansefly har vært nøkkelen til at dette har blitt godtatt, men nå ser vi at beredskapen reduseres uten at det gjøres kjent for lokalsamfunnet, sier Noodt.

Folkekrav

Hun har allerede for flere uker tilbake tatt kontakt med Venstres stortingsrepresentant Kjetil Kjenseth i helse- og omsorgskomiteen om ambulanseflyberedskapen. Nå forbereder Kjenseth et spørsmål til helseministeren.

– Via Facebook fikk jeg også kontakt med flyambulansen store beskytter, tidligere Alta-lege Jan Eggesvik. Han pekte på at tjenesten tidligere har blitt reddet av en folkelig mobilisering. Nå må vi få reist et nytt folkekrav, påpeker Noodt.

Hun reagerer på at demokratiet har spilt fullstendig fallitt i i helsesaker.

– Det er fire direktører i landets helseforetak som skal avgjøre om Altas befolkning skal kunne nå sykehus når det akutt handler om liv og helse. Dette er en prosess fullstendig fristilt av alle demokratiske prosesser, slår Noodt fast.

Ikke gitt opp

Hovedutvalgsleder Kristin Jensen tar selvkritikk på at trusselen mot ambulanseflyberedskapen ikke har blitt løftet opp på den politiske dagsorden og gjort kjent både lokalt og regionalt.

– Vi kommer aldri til å godta en reduksjon i akuttberedskapen. Det er det tverrpolitisk enighet bak.

– Det som nå skjer ved at flyambulanseberedskapen er blitt svekket, og det kommer nye trusler om svekkelse, aktualiserer ikke det kravet om sykehus?

– Jeg vil ikke koble denne saken til et krav om sykehus. Nå må vi jobbe for å stoppe nedbyggingen av ambulanseflyberedskapen. Alta Ap har ikke gitt opp kampen om sykehus, men det er ikke det denne saken handler om, sier Jensen.

Her er noe av det helseadministrasjonen trekker fram i høringsuttalelsen fra Alta kommune:

  • Alta har over 20.000 innbyggere, og 140 km til nærmeste sykehus, til sykehus med spesialiserte funksjoner over 400 km langs veien. Kombinasjonen befolkningsmengde og avstand til sykehus gir Alta en særstilling i Norge. Ingen andre kommuner med tilsvarende befolkningsmengde har tilnærmet samme avstand til sykehus som Alta.

  • Den viktigste forutsetningen for at Alta kan klare seg uten sykehus for akutte tilfeller er ambulansetjenesten, i særdeleshet luftambulansetjenesten.

  • Befolkningsstørrelsen i seg selv, med tillegg av at også Kautokeinos 3.000 innbyggere har Alta som nærmeste luftambulanseressurs, gjør at det oppstår behov for mange lufttransporter av pasienter i de to kategoriene med størst hast fra Alta. Som påpekt i høringsdokumentet så forventes befolkningen i Alta å øke, samtidig som befolkningen blir eldre.

  • For de mest akutt syke, og de hardest skadde pasientene benyttes ofte muligheten med å fly de direkte til Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø. Noen av disse tilfellene vil være svært tidskritiske med hensyn til avansert behandling, og dermed til umiddelbar evakuering til sykehus. Med flere fly i beredskap i Alta øker sannsynligheten for at det er fly og kompetent akuttmedisinsk personell tilgjengelig umiddelbart.