Tilbake i 2020, etter at hun nylig hadde gjennomført utdanningen som fysioterapeut, fikk Kristine Kornelia Paulsen diagnosen ME, en alvorlig, kronisk, systemisk sykdom med stor funksjonsnedsettelse. Siden da har sykdommen dessverre bare gått i negativ retning for den tidligere Alta IF-spilleren, helt til familien fant hjelp rundt syv mil nord for Oslo.
Ble fort verre
Fra jul og fram til august i år, ble Kristine vant til å måtte sitte i dusjen, og mens hun stelte seg. Mamma Anne Catrine Paulsen sto for matlagingen, som Kristine klarte å spise selv. Opp mot 90 prosent av tida ble imidlertid tilbragt i senga.
– I midten av august, nesten fra én dag til en annen, ble Kristine akutt mye dårligere, forteller mor Paulsen.
Hun hadde smerter og ubehag, og ble sengeliggende. Kristine klarte ikke å prate, bare hviske, for å spare mest mulig energi. Én måned senere fikk hun plassert en sonde fra nesen og ned i magesekken, som hun nå får næring gjennom.
Kristine ble fullstendig hjelpetrengende 24 timer i døgnet. Og selv om Anne Catrine, som er sykepleier, har kunnet pleie henne den siste tida, ble de nødt til å se etter en bedre løsning for Kristine, eller «KP» som hun kalles blant venner.
Fant behandling sørpå
Den 1. november fikk hun bekreftet plass på Røysumtunet, en helseinstitusjon i Innlandet. Der tar de imot de alvorligst rammede ME-pasientene i landet, de som har behov for døgnkontinuerlig bemanning.
Det har nå gått én uke siden Kristine ble fraktet med ambulansefly til Gardermoen, og videre med ambulanse til Røysumtunet.
Familien har sammen med Kristine stor tro på at hun gjennom fire måneder med behandling skal få ett bedre utgangspunkt for å igjen bli frisk. Men fire måneder kan også bli for lite.
– Hun har slått seg til ro og blitt godt kjent, og føler seg trygg. Da er også jeg trygg på at jeg kan dra, forteller mamma Anne Catrine, som har vært med henne den første uka. Hun reiser fra Røysumtunet onsdag, men ikke lenger unna enn Ski.
Avslag på pengestøtte
Men oppholdet på Røysumtunet er slettes ikke gratis. Familien søkte økonomisk støtte fra administrasjonen i helse- og sosialtjenesten i Alta kommune, men fikk avslag. Kommunen mente Alta kunne bidra med et forsvarlig helsetilbud.
Familien skal i et nytt møte med kommunen i neste uke, men hadde ikke tid til å vente på deres konklusjon.
Under reisen sørover skrev pappa Ulf-Inge Andersen på Facebook:
– Kristine har ikke krefter til annet enn å ligge hele tiden. Hun tåler ikke lys og lyd uten at det smerter, heller ikke lange samtaler.
– Vi har ikke tid til å se at Kristine visner bort foran øynene våre.
Hundrevis av bidrag
Situasjonen til Kristine fikk fotballprofil Aleksander Johansen til å starte en innsamling på Spleis, så alle rundt henne skal slippe en enda større byrde.
– Da jeg leste om Kristine, ble jeg overrasket ettersom at jeg ikke visste noe. Jeg har gått i klasse med henne, og vi har vært sammen i fotballmiljøet i mange år, så det er en person jeg kjenner godt. Man blir preget av at personer man har omgått, ikke får være den personen de fortjener å få være, sier Johansen.
– Det er ikke billig å dra til Røysumtunet, for å si det sånn. Summen jeg har satt, er ingen fantasi-sum, det er den reelle kostnaden.
Spleisen har som mål å samle inn 640.000 kroner. Men allerede etter 12 timer hadde 100.000 kommet inn. Innsamlingen ble startet mandag kveld.
– Det er jo faktisk helt ellevilt. Det gikk bare tre timer, så hadde vi dekket ti prosent av utgiftene. Det viser at folk i Alta stiller opp for henne, og det er imponerende. Kanskje er det noen bedrifter som også kan komme med bidrag, spør Johansen.
Det største enkeltbidraget som har kommet inn er på 10.000 kroner, og er gitt av Kolbotn-spiller Tonje Pedersen. Når Altaposten spør om en kommentar, ønsker hun ikke å fokusere på summen.
– Jeg og Kristine har fulgt hverandre som bestevenner fra barnehagen og inn i voksenlivet, og det er ingenting annet jeg vil enn å kunne fortsette å gjøre det i fremtida, skriver Pedersen til Altaposten.
Tilstanden stabiliserte seg
Kristine, med familie og venner rundt henne, er svært takknemlig for alle bidrag i hennes kamp for å bli frisk. Mandag var første dag med behandlingen som tilbys på Røysumtunet.
– De har trinnvise behandlinger, og starter ikke med alt på en gang. Det går mye på vitaminer og mineraler, ekstra saltvannsoppløsning, fordi ME-pasienter ofte har lavt blodvolum. Etter hvert suppleres det med medikamenter, men det er litt uti forløpet, forklarer Anne Catrine.
Hun forteller at både hun og Kristine gruet seg før de skulle av gårde sørover.
– Noen uker før hun skulle reise, var Kristine på sykehusbesøk. Det ble en veldig tung og traumatisk tur, hun ble ett døgn og var veldig dårlig da vi kom hjem.
Kristine hadde sterke smerter på vei mot Gran kommune.
– Men vi merket at vi hadde kommet til et sted med mye kompetanse, i det vi kom inn døra her. Her vet de hvordan ME-pasienter skal behandles. Etter to dager preget av smerter stabiliserte de sterkeste symptomene seg for Kristine. Skuldrene senket seg fort, beroliger Anne Catrine.
– Har kommet til rett plass
Kristine har, i den grad hun har klart det, vært engasjert i ME-debatten. Det er veldig viktig for henne å sette fokus på sykdommen, og mangelen på behandling og forståelse.
Hun har blant annet en egen Instagram-konto dedikert til å illustrere sykdommen.
– Bildene er hovedsakelig inspirert av debatten, forskningen og politikken rundt sykdommen, skriver Kristine på profilen.
Nå beskrives det at hun er omringet av et fantastisk personale, Kristine har en tilsynslege som har jobbet med ME-pasienter i mange år.
Behandlingen er rettet mot symptomlindring, det må påpekes at det ikke finnes kur eller medisiner som gjør ME-pasientene friske.
– Vi føler vi har kommet til rett plass. Det er det eneste stedet i landet som tilbyr så tett oppfølging til ME-pasienter, utdyper Anne Catrine.
Kristine har fått to primærkontakter, som hun nå har veldig god kontakt med.
– Hun har faktisk flirt og skøyet litt her, og det er veldig godt. Det har ikke vært mye av det hjemme, de siste månedene, forteller moren, med en viss lettelse.