På initiativ fra Vest-Finnmark Rådet har nå seks regionråd som favner om 39 nordnorske kommuner pluss Karasjok og Kautokeino kommune gått ut mot Helse Nord.

Følgende kommuner stiller seg bak uttalelsen: Alta, Balsfjord, Bardu, Berlevåg, Båtsfjord, Dyrøy, Evenes, Gamvik, Gratangen, Hammerfest, Harstad, Hasvik, Ibestad, Karasjok, Karlsøy, Kautokeino, Kvæfjord, Kvænangen, Kåfjord, Lavangen, Lebesby, Loppa, Lyngen, Målselv, Måsøy, Narvik, Nesseby, Nordkapp, Nordreisa, Porsanger, Salangen, Senja, Skjervøy, Skånland, Storfjord, Sørreisa, Sør-Varanger, Tana, Tromsø, Vadsø og Vardø kommune.

Uttalelsen kan du lese her:

«Kommunene i Troms og Finnmark har blitt informert om Helse Nord sin tildeling av somatiske habiliterings- og rehabiliteringstjenester i Nord-Norge.

På vegne av medlemskommunene i Vest-Finnmark Rådet (der Alta kommune er medlem), Øst-Finnmark Rådet, Nord-Tromsrådet, Tromsøregionen IPR (der Storfjord kommune er medlem), Midt-Tromsrådet og Hålogalandsrådet, samt Karasjok og Kautokeino kommune, ber vi Helse Nord om å revurdere hele tildelingen, og sikre at vi får desentraliserte rehabiliteringstilbud av høy kvalitet i Nord-Troms og Finnmark.

Etter vårt syn er det viktig at rehabilitering skal tilbys nær pasientens hjem og pårørende. Gjennom tildelingen er det bare 414 pasienter i Nord-Troms og Finnmark som får tilbud om rehabilitering. Vi er meget bekymret over at Helse Nord gjennom tildelingen velger å marginalisere tilbud om rehabilitering til pasienter i Nord-Troms og Finnmark. Våre pasienter får lengre reisevei og et dårligere tilbud. Dette kan ikke være i tråd med Helse Nord sitt ansvar for hele landsdelens rehabiliteringspasienter.

Behovet for rehabilitering øker, gjennom at flere overlever ulykker og sykdom og at vi blir eldre. Dette er en utvikling alle landsdelens kommuner ser konturene av. Som et resultat av dette har vi behov for mer desentralisert rehabilitering, og ikke mindre.

Helse- og omsorgsministeren ønsker økt satsing på rehabilitering - dette må gjelde for hele landet og ikke bare i sentrale strøk.

Rehabilitering av høy kvalitet gir mestring og deltakelse sosialt og i arbeidslivet, og det gir pasienter mulighet for å bo lengre hjemme. Dette er bra for pasientene og for samfunnet. Rehabilitering reduserer behovet for helsetjenester til høyere kostnader i både kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Rehabilitering i Skibotn og Alta er tilbud som vi har hatt lenge i vår region, og som har gitt spesialiserte helsetilbud til våre pasienter. Det har vært en trygghet for samfunn og pasient.

Vi har hatt et sterkt rehabiliteringstilbud som er tilpasset vår samiske befolkning, gjennom erfaring, innsikt og kunnskap om kultur, språk og rehabiliteringsbehov. Vi frykter at sentralisering av rehabilitering til Tromsø vil representere et dårligere tilbud til de samiske pasientene.

Med et pennestrøk like inn i julen, valgte Helse Nord å rasere sterke fagmiljøer i Skibotn og Alta. Dette er kompetente miljøer som i flere tiår har bygd opp tiltrengte tilbud til pasienter. De representerer fagmiljø som vertskommunene er stolte av, og ser stor nytte i.

Distriktskommunene kjemper hver dag for å etablere, beholde og videreutvikle private kompetansearbeidsplasser. Vi er meget skuffet over at Helse Nord velger sentralisering heller enn desentralisering. Vi mener helt bestemt at dette også er helt i strid med noen av intensjonene som er nedfelt i Hurdalsplattformen.

Tildelingen fra Helse Nord til rehabiliteringstjenester i Alta og Skibotn er nå så liten, at det gjør det svært vanskelig å forsterke og videreutvikle rehabiliteringstilbudet til pasienter i vår region.

Helse Nord er smertelig klar over at det kreves et volum av rehabiliteringspasienter for å skape bærekraftig drift. Det kreves et volum for å forske på effekt av rehabilitering, til å være i front på nye rehabiliteringsmetoder og til å investere i medisinsk utstyr som kan bedre pasientens muligheter. Tildelingen fra Helse Nord vil ikke gi muligheter for å videreutvikle rehabiliteringstilbudet i de nordlige delene av Helse Nords geografiske ansvarsområde.

Det er ikke for sent å snu denne tildelingen, og våre 6 regionråd, samt Karasjok og Kautokeino kommune, ber om at Helse Nord gjør det. Levedyktige kommuner med gode tilbud er av største betydning for fortsatt bosetning i distriktene.

Det at 41 nordnorske kommuner fra Narvik i sør til Sør-Varanger i nordøst står bak en felles anmodning i denne saken, må oppfattes som et klart og tydelig politisk signal til administrativ ledelse og styret i Helse Nord.»