– Når vi er sint på partneren er det fordi vi savner noe. Stikkordet er kommunikasjon, sier leder ved Alta familievernkontor, Vårinn Sollied. Hun peker på at folk reagerer på høyst ulike måter når de er frustrerte.

– Noen kaster glass mens andre blir stille.

300 henvendelser

Sollied forteller at det å ha problemer er helt normalt og at stadig flere oppsøker familievernkontoret for å få hjelp til å takle parforholdet og familielivet. Tallet på henvendelser har ifølge Sollied økt markert de siste årene og hittil i år har familievernkontoret i Nordlysbyen tatt imot 300 henvendelser.

– Bak en enkelt henvendelse står det minst en person til, så her er det snakk om veldig mange berørte mennesker, fastslår Sollied som er klinisk sosionom med videreutdanning i familieterapi.

– Hvilke problemer har de som kommer?

– Det er mye krangel om praktisk arbeid. Ellers kan det være problemer i forhold til barn, utroskap, sjalusi, aggresjonsproblemer i parforhold, vold, seksuelle problemer.

– Mange kommer til oss for å finne ut om de skal fortsette sammen, sier Sollied som fastslår at de fleste kommer når de er begynt å tenke på et brudd, men likevel ikke har gitt helt opp.

– Folk vil satse på kjærligheten. Parforholdet har fått en økt verdi utover bare det å være foreldre og det er veldig positivt, mener familieterapeuten.

Den nye storfamilien

Når det er sagt så er den nye storfamilien uten tvil en utfordring. Mine barn, dine barn, våre barn, ekspartnere på begge sider, besteforeldre, svigerforeldre, tanter og onkler. Ulikt syn på barneoppdragelse, ulike verdier, forskjellig livsbakgrunn og mer eller mindre inngrodde vaner – eller slik partneren gjerne ser det; uvaner. Det er kanskje ikke så rart at mange sliter?

– For å illustrere; hvis alle er i live så er det tolv besteforeldre involvert etter et brudd der begge parter har funnet nye partnere, som igjen har sine brudd bak seg, sier Sollied og tegner opp et sammensurium av et familietre på tavla bak seg.

– Et hav av potensielle konfliktsituasjoner, fastslår hun og smiler bredt.

Økt fokus på samliv

Familieterapeuten synes det er topp å ta i mot par eller enkeltpersoner som vil ut av floka, eller i alle fall få hjelp til å løse den og kanskje finne noen verktøy som gjør at den ikke får rote seg så hardt til neste gang.

– Vi synes det er flott at det er blitt mer åpenhet rundt det å søke familieveiledning. Dette har lenge vært helt vanlig i de store byene og nå ser vi at trenden også har kommet til Alta, sier Sollied som tror noe av årsaken er det økte fokuset på samliv i blader, aviser og i media generelt.

– Det at Alta får stadig flere tilflyttere spiller nok også inn. Når man ikke har det store nettverket rundt seg, har man heller ikke så mange å snakke med problemene sine om.

Skilsmissebarna

Et annet moment er at mange av de unge parene mellom 19-30 år som oppsøker familievernkontoret selv har vært skilsmissebarn.

– Veldig ofte hører vi dem si at de vil unngå at det samme skal skje med dem. De vil løse problemene før det går så langt. Denne generasjonen er også mye mer vant til å snakke om følelser og problemer. De har vokst opp i en åpenhetskultur som gjør at dette føles mer naturlig. I dag går mange på samlivskurs og snakker helt åpent om det, sier terapeuten som minner om at tilbudet ved familievernkontoret er gratis og at alle som ber om det skal få tilbud om time innen tre uker.

Kvinnefrigjøringen

Hun tror skilsmissestatistikken beveger seg i en syklus. Mens 68-generasjonen så seg lei på at deres foreldre holdt sammen gjennom tykt og tynt, slo de selv ut håret og frigjorde seg når de fikk sjansen. I kjølvannet av den økonomiske kvinnefrigjøringen kom de såkalte skilsmissebarna. Som ikke syntes frigjøringsprosessen med oppsplittede familier som resultat var like vellykket sett med deres barneøyne.

– Derfor satser de hardt på å få sitt eget forhold til å fungere, mener Sollied.

– Er det slik vi tror: at det er kvinnen som kommer til familievernkontoret, drassende på en motvillig mann?

– Det er jo myten. På en måte er den sann, for det er kvinnen som oftest tar initiativet. Men det som er så artig er at det oftest er mannen som ønsker å komme til oppfølgingstimen, sier Sollied som tror mannen i terapimøtet oppdager verdien av å bli lyttet til.

– Det å få lov til å komme med sin virkelighetsbeskrivelse uten at den andre avbryter føles veldig godt for begge parter, sier Sollied som forteller at mannen og kvinnen ofte er på ulike steder i prosessen når de ankommer familievernkontoret.

– Mens kvinnen har gått lenge og tenkt gjennom problemene, så kan mannen sitte med en følelse av; jøss har vi problemer?

– Det er viktig at vi møter begge partene der de befinner seg.

– Har folk store forventinger til hva dere kan gjøre for dem?

– Ja. Mange har store forventinger i forhold til at vi skal sitte med en nøkkel. Men vi kan bare gi dem alternative måter å tenke på i forhold til problemene. Det er de selv som sitter med løsningen og ikke minst er det de selv som må gjøre jobben. Den starter jo først når de har gått ut av dette rommet, minner Sollied om.

Når barna flytter ut

Livets mange overgangsfaser kan skape friksjoner i samlivet. En av de kritiske fasene er når et par får barn. Et annet er når barna begynner på skolen, mens en tredje fase som kan skape tumulter er når barna kommer i ungdomsårene. Men det er ikke bare unge par som kan synes at samlivet er vanskelig.

– Mange par får problemer når barna flytter ut. Da skjer det gjerne noe etter mange års ekteskap. Hvordan skal vi få til å være sammen videre? Er det bare besteforeldrerollen for oss? Den type spørsmål er det mange som stiller seg, sier Sollied.

Felles for de fleste som søker familieterapi er ønsket om å holde sammen.

– Selv om vi er selvstendige og uavhengige mennesker så søker vi samhold. Lengselen etter kjærlighet er sterk og derfor blir det å dyrke kjærlighetsrelasjonen i seg selv så viktig.

leder og familieterapeut alta familievernkontor Foto: Hanne Larsen Hajdari