Fredag trappet arbeidstakerorganisasjonen EL og IT Forbundet opp streiken blant sine organiserte. 39 ansatte ved Alta kraftlag ble tatt ut fra og med fredag morgen. Dette til tross for at ansatte og ledelse i Alta kraftlag er hjertens enige rundt «kampsaken» i streiken.

«Kampsaken» til EL og IT er motstand mot en endring i arbeidsmiljøloven, som fører til at man ved hjemmevakter skal få en avspaseringstime for hver syvende time på hjemmevakt, mot hver femte i dag. EL og IT krever at deres medlemmer får beholde eksisterende ordning, det går ikke KS Bedrift med på. I tillegg er partene uenige rundt enkelte andre forhold, deriblant minstelønnstariffer.

– Men lokalt, i Alta kraftlag, har vi blitt enige om en lokal avtale som dekker det viktigste punktet, avspaseringen. Vi beholder 1/5-avspasering og rammes dermed ikke av endringen som kommer i arbeidsmiljøloven, forklarer klubbleder Hans-Ove Levang.

– Ledelsen har vist stor forståelse for belastningen det er å ha hjemmevakt, og ønsker at vi skal beholde ordningen som har vært i flere år med en avspaseringstime per femte time på hjemmevakt. Dette, i likhet med flere andre ting, sier noe om hvor godt vi kommer over ens med ledelsen i kraftlaget.

foto
TAR VARE PÅ DE ANSATTE: Ifølge klubbleder Hans-Ove Levang tar ledelsen i Alta kraftlag godt vare på de ansatte. Han forteller at de ansatte ikke ønsker å streike. Foto: Tom Skoglund

Uønsket streik

Nettopp på grunn av det gode samarbeidet med ledelsen – som i likhet med de ansatte medgir at et kutt i avspaseringsordningen vil være unødvendig belastende – synes Levang det er trist at han og 38 av hans «kraftlagskamerater» tas ut i streik.

– Vi ønsket ikke å bli tatt ut i streik, nettopp fordi vi har et så godt samarbeid med ledelsen rundt dette. Vi ga beskjed om våre ønsker til sentralt hold i EL og IT. Likevel tar de oss ut, for øvrig for fjerde gang av fire mulige streiker. Sant å si synes vi streikeuttaket var urettferdig, sier Levang.

– Dere har en ledelse som vil at dere skal ha denne avspaseringen også i framtiden, i form av en lokal avtale. Hvorfor tas dere ut likevel?

– Jeg tror de fra sentralt hold ønsker å få direktøren (Per Erik Ramstad, red. anm) til å presse på KS Bedrift. Det tviler jeg på at de får til, sier Levang.

Provosert

Det har Levang helt rett i. Overfor Altaposten understreker direktør Ramstad at han ikke vil la seg bruke i et slikt spill:

– EL og IT ønsker at Alta kraftlag skal presse på arbeidsgiverorganisasjonen. Det skjer ikke, det kan jeg love. Jeg har tidligere gjort en jobb opp mot sentralt hold, men kommer ikke til å la meg presse til å ta en runde med KS Bedrift på dette. Dette får bare gå sin gang.

– Jeg er ganske provosert av at EL og IT tar ut Alta kraftlag for fjerde gang. Alta kraftlag er kjent for godt arbeidsmiljø, og for at vi har et godt samarbeid mellom ansatte og ledelse. Vi trekkes til og med fram som et godt eksempel hos EL og IT, da vi har fått til et så godt samarbeidsklima. For oss er dette i grunn bare trist og trasig. Det finnes ingen lokal uenighet rundt avspaseringsordningen. Våre ansatte mister ingenting, og de står ikke i fare for å miste noe som helst. Og så belønnes vi med en streik, sier Ramstad.

Blandede følelser

De streikende utenfor kraftlagsdøra er smertelig klare over at de driver med solidaritetsstreiking.

– Vi har litt blandede følelser rundt dette, sier streikevaktene Fred Andersen og Einar Antonsen.

– Vi er jo organisert i et forbund, og må stille opp når vi blir bedt om dette. Men det har aldri vært på tale å kutte i avspaseringsordningen her. Det bør ledelsen i Alta få ros for, i stedet for at forbundet tar bedriften ut i streik. Oppå det hele tas vi ut for fjerde gang, samt at Alta har et av de største – om ikke det største – uttaket i hele landet, med 39 streikende, påpeker Andersen og Antonsen.

Regjeringens skyld

Klubbleder Levang håper streiken blir kortvarig.

– Lokalt er vi selvfølgelig enig med argumentene som legges fram fra EL og IT, om at endringen i arbeidsmiljøloven rammer hardt for mange, og at KS Bedrift bør tariffeste at vi fortsatt skal ha en 1/5-ordning. Har du 10 vaktuker i året mister du med endringene rundt 10 fridager, det er meget alvorlig.

Han levner Høyre / Frp-regjeringen lite ære i sakens anledning:

– Endringene i arbeidsmiljøloven er det sittende regjering som står for. Hadde det ikke vært regjeringsskifte, så ville vi sluppet denne konflikten. Vi får bare håpe de røde kommer til makta igjen, så de får reversert dette, sier Levang.

– Men selv om vi er enige i streiken og støtter våre kolleger, betyr det ikke at vi setter pris på streikeuttaket. Vi har en ledelse som opptrer snilt og fornuftig, som tar vare på oss, har forståelse for oss og som ønsker å samarbeide med oss så godt det lar seg gjøre. Da føles det urettferdig at vi skal være med å «straffe» den samme ledelsen ved at vi deltar på en streik. Det føles ikke godt, sier klubblederen.

foto
OPP I STOLPENE: Direktør Per Erik Ramstad i Alta kraftlag. Foto: Tom Skoglund

På med stolpeskoene

Samarbeidet har resultert i at man har kommet fram til klare retningslinjer for hvordan streiken skal gjennomføres, og hvor grensene går for streikebryteri. Direktør Ramstad sier han ikke ønsker beskyldninger om streikebryteri:

– Vi har respekt for at våre ansatte streiker, og vil ikke gjøre noe som fører til at det gode klimaet lokalt blir skadet. Men vi har forberedt oss på streiken. Jeg og flere andre i ledelsesstillinger er tidligere montører. Vi har også lov å bruke lærlinger og uorganiserte. Vi har avtalt hvor grensene går for hva vi kan gjøre.

– Skal du selv opp i stolpene?

– Ja, hvis jeg må. Jeg har selv vært montør, og har tatt nødvendige kurs i nyere tid. Jeg er klar til å ta på stolpeskoene, sier Ramstad og ler.

– Jeg gjorde for øvrig dette i fjor sommer, under en storm. Da var det massevis av trafoer som gikk, og selv var jeg oppe i en stolpe i Mathisdalen i den anledning.

– Men kundene vil helt klart kunne merke streiken selv om vi fortsatt har folk på jobb. Nye anlegg vil måtte settes på pause, inkludert utskifting av smartstrøm-målere. Det vil ikke bli montert nye fiber- eller strømtilkoblinger til hus, ei heller byggestrøm. Det vil ta lengre tid før feil rettes, og i verste fall vil ikke feilene kunne rettes. Unntaket er om det står om liv og helse (herunder også dyrevelferd, red. anm), eller store verdier.

– Om en bydel med bare boliger blir uten strøm, hva da?

– Alle skal ha backup dersom strømmen går og blir borte lenge, det er et prinsipp her til lands. Og det kan bli tilfelle her, dersom det kommer store feil nå under streiken. Men det er klart, faller det ned en strømlinje eller oppstår det en brann, så rykker vi ut på dette, uansett. Folk skal fortsatt ringe inn og varsle om feil som normalt, sier Ramstad.