Barlindhaug er styreleder i konsulentselskapet Barlindhaug, og selskapet har laget sin egen rapport på perspektiver og ringvirkninger i forhold til utbyggingen av Snøhvit. Den slår fast at ringvirkningen for nordnorsk næringsliv har vært langt mindre enn det Statoil påstår.

– For ensidige tall

Barlindhaugs rapport underbygger også til dels frustrasjonene fra entreprenørbransjen i Alta som opplever at det er vanskelig å få kontrakter med underleverandører på Melkøya.

– Det bildet som Statoil tegner med at 3,1 milliarder kroner har tilfalt næringslivet og 2,2 milliarder har tilfalt regionalt næringsliv er for ensidig. Mye av omsetningen går til selskaper som formelt er registrert i nord, men der det hentes inn folk og utstyr fra sør. Derfor er det farlig å snakke om de store tallene uten å være nyansert, og jeg tør påstå at Statoil ikke skal kunne si seg fornøyd, sier han og mener at nordnorske bedrifter ikke har hatt noe geografisk konkurransefortrinn.

– Utbygger subsidierer alt av transport av utstyr og folk, og det er ikke noe fortrinn å være fra nord. Det er faktisk en fordel å være lokalisert på Stord framfor for eksempel Harstad, sier han.

– Tillit til Statoil

Altaposten skrev i går at flere bedriftseiere i Alta opplever at underleverandører tviler på kompetansen deres sjøl om de har hatt oppdrag for blant annet Statoil. De opplever det som vanskelig å komme inn som leverandør i industrien på grunn av holdninger. Statoil avviser påstandene og sier det er konkurranse som gjelder.

– Det er ikke noen problemer å få jobb for Statoil, og oljeselskapet har faktisk provosert fram jobber for oss på Melkøya. Vi har stor tillitt til dem, men ikke til underleverandørene. Det er de som betegner oss som uvitende og kompetanseløse, forklarer maskinentreprenør Jan Opgård.

– Det er klart at underleverandørene bruker sitt eget nettverk, og det må man på mange måter regne med. De har krav på seg til å levere innenfor både pris, kvalitet og tid og da er det naturlig at de bruker nettverk de har erfaringer med, sier Barlindhaug.

– Bør stilles konsekvenskrav

Han mener derfor det må stilles krav til at oljeselskapene bidrar til samfunns- og næringsutvikling når de skal bygge ut felt.

– Når Statoil lager sine rammeavtaler i dag så lager de en nasjonal avtale. På Melkøya har det ført til at kun få i Nord-Norge har hatt muligheter til å få oppdrag. Det bør lages et konsept der alle avtaler på drift og lange avtaler skal være regionale og at man lager en nordnorsk konkurranse. Ikke en avtale for bedriftene, men en avtale der bedriftene i nord gis en mulighet til å konkurrere. I tillegg må man i konsekvensutredninger ikke bare snakke om miljø. Man må i mye større grad se på samfunns- og næringsutvikling, sier han.

– Underleverandørene den stygge ulven

Statoils Sverre Kojedal sa i går til Altaposten at man ikke kan lage egne avtaler for lokalt næringsliv og at det er konkurranse som må ligge i bunn for utbygging. Altabedriftene har bevist at de har vært i stand til å få jobber i konkurranse, men føler at de per i dag ikke har reell mulighet til å få lov til å konkurrere.

– Det er underleverandørene som er den store stygge ulven. Overfor Statoil har vi ikke behov for å måtte bevise noe, men når det gjelder underleverandører må vi bevise overfor dem at det ikke er en fordel å trekke inn leverandører sørfra, sier Jan Opgård.

Johan Petter Barlindhaug Foto: Vidar Kristensen