Ekstremværet sørpå, med varme, sol og skyfritt i lange perioder, førte med seg en tørkeperiode som rammet bøndene hardt.
Sør for Sør-Trøndelag var krisen et faktum, men så langt nord som i Troms ble avlingene påvirket negativt av været. Finnmarksbøndene kom best ut av året, forteller fylkesleder Grete-Liv Olaussen i Finnmark bondelag.
Sårbarhet
Hun mener både politikere og «hvermansen» burde ta lærdom av 2018-sesongen:
– Dette viser viktigheten av å holde jorda i hevd, og å ha dyrka mark over hele landet. Det gjør oss mindre sårbare. Hvis avlingene rammes i ett område av landet, kan produksjon fra andre områder transporteres hit.
– Dette bør vi alle lære av. Det er et spark i baken, i forhold til å skjønne viktigheten av å drive jorda og å ikke la den bli liggende brakk, sier hun.
(Saken fortsetter under bildet)
Kartlegger jorda
I år startet landbruksavdelingen ved Fylkesmannen i Finnmark opp «prosjekt matjord i Finnmark». Et av målene med prosjektet er nettopp å kartlegge brakklagte arealer.
– Hovedmålsetningen er å få mer landbruksjord i drift, med flere delmål deriblant å kartlegge ledige arealer. Tre pilotkommuner, Nesseby, Porsanger og Karasjok, er med på prosjektet. Vi skal sammen jobbe fram verktøy som alle kommuner kan bruke i ettertid, sier prosjektleder Eli Myrseth ved fylkesmannens landbruksavdeling.
Nå er det ikke slik at alt brakklagte areal er aktuelle å dyrke. Noe av jordbruksarealet ligger så langt unna gårder som er i drift at de neppe vil bli tatt i bruk. Men det finnes også arealer mer sentralt.
– Situasjonen akkurat nå er slik at mye jord ligger brakk. Men det er ikke gitt at det alltid vil være slik. Plutselig trenger vi jord som har ligget brakk i årevis. Kanskje nye bønder vil etablere seg på steder der det ikke har vært jordbruk på lenge. Vi vet ikke hva framtiden vil bringe, sier Myrseth.
Utreder «jordbank»
Fylkesmannen ønsker i tillegg å bevisstgjøre grunneiere rundt rettigheter og plikter, se om det går an å gjøre noe med jordleieavtalene og også rydde opp i leieforhold.
Ambisjonen er også å få på plass en database over all jorda som er i drift eller som ligger brakk:
– Vi ønsker en løsning for formidling av jord, for eksempel ved å lage en «jordbank». Før var det mange bønder som drev smått, med jordlapper rundt omkring. Noe er grodd igjen, bønder kan ha flyttet eller bruk blitt slått sammen. Noen jordstykker har mange eiere, i form av arvinger, forklarer Myrseth.
– Det kan være vanskelig å holde oversikt over dette. Løsningen kan være en slik kartlegging, sier hun.
Hvor mye areal som faktisk kan benyttes til matjord her til lands eller i Finnmark, finnes det bare estimater på. Myrseth forteller at det ifølge Norsk institutt for bioøkonomi var cirka 144.500 dekar registrert matjord i Finnmark. Av dette ble cirka 76.000 dekar dyrket.
– Resten er da brakk, sier hun.
Høyt prioritert
Bondelaget er på sin side klar på at denne brakklagte jorda må tas i bruk:
– Jordloven og driveplikta er klar. Og vi er veldig opptatt av at jorda skal tas i bruk. Her jobber vi både med informasjon og annen påvirkning, som har til mål at mest mulig jord som kan drives blir drevet. Dette er en høyt prioritert sak fra vår side, hevder Olaussen.
– Vi i Finnmark vil aldri klare å forsyne resten av landet når slike kriser kommer. Men vi kan avhjelpe. Det er enkelte bønder som har fått nok hjelp nordfra til at de slipper å slakte ned buskapen sin.