Lille julaften i fjor fikk Ole Petter Haugen en telefon han ikke vil glemme. Ei hytte sto i brann på Sennaland. Haugen kastet seg i bilen og hastet mot hytta, i frykt for at det var juvelen hans som brant.
Vel framme fikk han frykten sin bekreftet. Brannvesenet var på stedet, men Ole Petters hytte var fullstendig overtent.
– Jeg gikk ut av bilen, og husker jeg fikk en forferdelig reaksjon da jeg så hytta brenne. Jeg var nødt til å snu meg vekk i noen sekunder. Så trakk jeg pusten, snudde meg og gikk mot hytta for å besikte den pågående brannen, forteller Haugen.
Imøtekommende selskap
Arbeidet opp mot forsikringsselskapet startet like etter at brannen hadde funnet sted. Det ble etter hvert konstatert hva som var brannårsaken, en teknisk svikt på en elektrisk komponent førte til brannen.
Ole Petter forteller om et imøtekommende forsikringsselskap, IF Forsikring, som opptrådte profesjonelt og ordentlig.
I alle fall tilsynelatende.
– Fikk all info
For i og med at hytta var fullstendig nedbrent måtte det gjøres skjønnsmessige vurderinger rundt både teknisk verdi og potensiell salgsverdi på branntidspunktet. Dette måtte gjøres basert på tilgjengelig informasjon. IF hentet inn sin skjønnsmann fra Tana-selskapet Stema Byggebistand AS, mens Haugen hyret inn T. Johansen AS. Det ble avtalt og gjennomført et skjønnsmøte, hvor Haugen la fram dokumentasjon, samt en felles besiktigelse av branntomta:
– Tegninger, skisser, oppstilling over alt elektrisk arbeid satt opp i samarbeid med min faste elektriker, samt detaljerte beskrivelser av hytta fra rom til rom så vel som av konstruksjonen var tilgjengelig. I tillegg la jeg fram en lang rekke bilder, deriblant fra da jeg utvidet den gamle hytta og samtidig bygget denne om til en heltømmer-hytte av helt spesiell konstruksjonsmessig art. Det fantes bilder fra hvert rom, og jeg mener det fremgikk godt av både beskrivelser og av bildene at hytta holdt en svært høy kvalitet. Jeg har vært nøye i gjennomføringen, for å si det sånn. Jeg har tilbrakt nesten hver helg på hytta, bygget og stått i, for å få det akkurat som jeg ville ha det, sier Haugen.
Denne dokumentasjonen mener Haugen at IFs skjønnsmann i stor grad overså.
– Jeg beregnet meg fram til en verdi på 6,6 millioner kroner inkludert moms. Dette regnet jeg meg fram til takket være at jeg har tatt vare på samtlige bilag, tilbake til 1997 da hytta ble kjøpt. I tillegg har jeg fått beregnet arbeidstiden. Min skjønnsmann kom til at hytta hadde en teknisk verdi på 4,7 ekskludert moms – tar du hensyn til momsen er dette ikke så langt unna mine beregninger. IF Forsikring sin skjønnsmann kom derimot til en teknisk verdi på 2,33 millioner kroner, eks moms. Altså halvparten av den tekniske verdi min skjønnsmann kom til. Dette ble selvfølgelig ikke akseptert.
I den kommende tiden bevegde skjønnsmannen til motparten seg noe opp, og endte til slutt på 3,12 millioner eks moms som en endelig vurdering av teknisk verdi på hytta, ifølge Haugen.
Store sprik
Også i salgsverdi lå de to skjønnsmennene langt fra hverandre.
Haugens skjønnsmann anslo en salgssum på 5,2 millioner kroner. IFs skjønnsmann la seg først på 1,6, og endte etter hvert på cirka 2,3 millioner, ifølge Haugen.
– Det var direkte skammelig! Rett og slett skammelig lavt, sier Haugen.
Tilbudt 3,5 mill
Grunnet uenigheten ble det satt oppmannsskjønn. Her ble resultatet en teknisk verdi på 6,2 millioner kroner, inkludert moms.
– Det viser hvor nært min skjønnsmann var, og hvor fjern IF sin representant var i forhold til å anslå den tekniske verdien.
Salgsverdien ble anslått til 2,75 millioner av denne skjønnsmannen. Forsikringsselskapet tilbød til slutt Haugen 3,5 millioner som oppgjør for hytta. Det takket han nei til.
– Dermed har jeg ei ramme på 6,2 millioner kroner til å sette opp ei ny, tilsvarende hytte, sier Haugen.
Grove feil
Men selv om oppmannsskjønnet er ferdig og saken sånn sett «ute av verden» sier Haugen at han lenge funderte på hvordan IF sin skjønnsmann kunne bomme så grovt i forhold til de to øvrige takstene. Da han i høst fikk innblikk i papirene, forsto han hvor
for.
– Her fikk jeg se oppsettet til Stema Byggebistand AS. Det var helt riv, ruskende galt. Jeg fant rundt 50 feil av til dels grov art, forteller Haugen.
Av de mest åpenbare forhold er ifølge Haugen følgende:
Tømmerhytta besto av 305 knuter (punkter der to tømmerstokker krysser hverandre, blant annet i hjørnene, red. anm). Ifs skjønnsmann mente det var «godt nok» å legge villmarkspanel
– Dette er nok det mest graverende. Han foreslo villmarkspanel av simpleste sort, i stedet for spesial-isolert tømmer, som hytta var bygget av.
Ni innvendige dører var å finne på tegningene, Ifs skjønnsmann innrømte Haugen 6
Enkelte vinduer var gjort om til 60*60-vinduer – Haugen forklarer at det kun fantes vinduer med 110-høyde på hytta
Kjøkkenet kostet 75.000 før montering, Ifs skjønnsmann mente 43.000 inkludert montering var passelig
Den egenstøpte ovnen i hytta satte Haugen opp i stein. Ifølge han la skjønnsmannen til forsikringsselskapet inn så lite penger at det ikke engang dekket innkjøp av ny stein – pris for de flerfoldige timer med muring og legging var ikke tatt med
Den ferdig bygde loftstua manglet i henhold til taksten fra IFs skjønnsmann både panel i tak, på levegger og i røstvegger
Hytta kunne ifølge skjønnsmannen oljes med to strøk. Ifølge Haugen er åtte til ti strøk absolutt nødvendig for en rundtømmerhytte av dette slag. Dette grunnet inntrekking
Skjønnsmannen konstaterte videre at det var 200 kvadratmeter vegg som skulle oljes – men i oppsummeringen for hvor mye vegg som skulle føres opp på hytta, kom skjønnsmannen til at det bare var 130 kvadratmeter, ifølge Haugen
– Hvor ble de 70 kvadratmeterne av som skulle males men ikke føres opp? Og dette går igjen, det er feil i punkt etter punkt. Og bemerkelsesverdig nok – ikke en eneste plass har han beregnet feil i min favør. Dette virker å være spekulativt.
– Forsøkte å villede
På bakgrunn av egne erfaringer frykter Haugen at det sitter mange enkeltpersoner landet over, som ender opp med å få utbetalt langt mindre enn de har krav på i forsikringsoppgjør.
– Jeg spør meg hvor mange ganger IF Forsikring og andre forsikringsselskap har brukt dette Tana-selskapet til å gjennomføre skjønn. Jeg vil si at denne skjønnsmannen har forsøkt å villede meg, at han kun har jobbet med mål å sikre en lavest mulig forsikringssum for forsikringsselskapet. Vedkommende burde hatt som mål å finne fram til en reell verdi på hytta, ved å ta hensyn til de fremlagte fakta. Han fikk all informasjon. Dette er så stygt at jeg vil ha det ut, for her er det mange som risikerer å tape betydelige summer. Forsikringsselskapene må også ta dette til seg, de kan ikke fortsette å bruke skjønnsmenn som så åpenbart villeder deres kunder. Det er en uetisk måte å forholde seg til kundene på, sier Haugen, før han avslutningsvis legger til:
– Noe sier meg at dette ikke er det eneste tilfellet av «forsikringsvennlige skjønnsmenn» som finnes. Jeg mistenker at forsikringsselskapene heller bruker skjønnsmenn som regner feil i deres favør, enn de som ønsker å finne fram til de riktige verdier.
Hevder saken beror på en misforståelse
Jon Erland Balto hos Stema Byggebistand AS, som var skjønnsmann for IF Forsikring i anledning hyttebrannen, skriver i en mail til Altaposten at dokumentet det vises til var et utkast:
«Jeg er helt enig med Haugen i at det dokumentet det refereres til her er helt feil. Både innhold og tall er feil i den. Dokumentet beskriver heller ikke Haugens hytte slik den var. Det er et ubearbeidet dokument som ble sendt til Haugens skjønnsmann, tidlig i prosessen, som et utkast uten at innholdet var verifisert. Haugen burde tatt kontakt med meg så hadde alle misforståelser vært oppklart», skriver Balto.
Videre skriver han:
«Haugens sak viser at skjønn som oppgjørsform fungerer etter hensikten. Det er første gang i min snart 18 årige erfaring som skjønnsmann at en sak ender med oppmannskjønn.
Et forsikringsskjønn gjennomføres ved at hver av partene oppnevner sin skjønnsmann. Skjønnsmennene velger deretter en oppmann som innkalles dersom det ikke oppnås enighet om enkelte punkt i skjønnet. Valgte skjønnsmenn skal være uavhengige.
Når skjønnsobjektet er gjennomgått og befart, gjør skjønnsmennene deretter sine kalkyler. Normalt gjøres dette sammen for at alle detaljer skal komme med og for å sikre at ingenting blir utelatt. Dersom det av ulike årsaker ikke er mulig å møtes, gjøres kalkylene hver for seg der både mengdeberegninger og enhetspriser utveksles. Hverken forsikringstaker eller forsikringsselskap har krav på å se innholdet i kalkylene eller hvordan en har kommet frem til tallene. Det er sluttresultatet de skal ha fra skjønnsmennene».
Altaposten har sendt Balto flere oppfølgingsspørsmål, disse har han ikke respondert på.
Vil se nærmere på saken
Altaposten har vært i kontakt med informasjonsdirektør Jon Berge i IF Forsikring, angående hyttebrannen lille julaften i fjor. Han benytter anledningen til å gi ros til Haugen:
– Aller først vil vi få rose kunden vår for å ha god oversikt over alle sider ved sitt bygg. Det er viktig å dokumentere byggingen underveis, da ingen har bedre oversikt over prosessen enn en selv, sier Berge.
Har lite informasjon
Hva angår selve skjønnet sier han at selskapet sitter med svært lite informasjon, noe som er en del av hvordan ordningen med skjønn er ment å fungere:
– Som forsikringsselskap har ikke vi innsyn i detaljene rundt et skjønn. Alt skal innrettes slik at uavhengige skjønnsmenn skal fastsette oppgjøret. Dette er også et viktig prinsipp når en oppmann blir satt til å endelig vurdere oppgjøret.
Av den grunn påpeker Berge at det blir vanskelig å gå detaljert til verks. Han henviser til skjønnsmann Jon Erland Balto for ytterligere kommentarer rundt skjønnet.
– Når det er sagt vil vi selvsagt i ettertid gå gjennom denne saken i detalj for å se om det er noe vi bør endre på. Ingen er tjent med at det ikke blir gitt korrekte skadeoppgjør.
Sjeldent
Berge sier kun et fåtall av deres skadeoppgjør ender opp med å bli avgjort ved skjønn.
– Det kan være flere årsaker til det, av og til er det at eiendommen som skal gjenoppføres har særpreg som gjør at det er vanskelig å fastsette oppgjøret. Slik var det til dels i denne saken, derfor ble det bragt inn skjønnsmenn. Skjønn er en ordning som fungerer godt i tilfeller som dette, ikke minst for å ivareta rettighetene til forsikringskundene. Som forsikringsselskap er vi opptatt av å gi så korrekte oppgjør som mulig. Når vi ser hvordan dette oppgjøret endte, mener vi det også skjedde her.