Nå vanker det skryt fra Altas flyktningsjef Roger Tobiassen som mener de unge selv skal ha mesteparten av æren, i tillegg til god hjelp fra kommune og næringsliv.
Stortrives
Sjelden er det tomt inne på Pizzabakeren en lørdag ettermiddag. Bak disken står Selam Teame Gebregzabiner sammen med tre jevnaldrende jenter. De tar imot bestillinger, lager pizzaer og kjører ut mat til kunder. Allerede fra hun kom fra Eritrea til Norge i 2014 har Selam vært sulten på en jobb.
– Siden jeg var 10 år har jeg jobbet, både i dagligvarebutikk, klesbutikk og skobutikk blant annet, sier 17-åringen, mens hun drysser ost over en pizza.
Hun er en av de mange som har kommet som enslige mindreårige asylsøker til Europa de siste årene. I 2015, året etter Selam, kom det rekordmange under 18 år alene til Europa, ifølge EUs statistikkontor. 5.400 av disse dro til Norge. For Selam endte reisen på det gamle Park hotellet på city etter at hun fikk oppholdstillatelse.
– Da jeg kom til Norge gikk jeg bare på skole i to år og jobbet ingenting. Det var kjedelig, sier hun.
Da norsken endelig var god nok til å søke jobber måtte hun ikke vente lenge på napp. I sommer jobber hun hos Pizzabakeren.
– Jeg trives veldig godt her og hadde faktiske en lignende jobb da jeg bodde i Eritrea, så det var ikke så vanskelig å lære seg, forteller Selam.
Gir språk og nettverk
Hun er langt fra alene blant Park-ungdommene om å ha kommet seg i jobb, sier avdelingsleder for flyktningetjenesten i Alta kommune, Roger Tobiassen.
– Vi har gode prognoser for å få disse ungdommen ut i jobb, forklarer han.
Etter 2 års obligatorisk norskopplæring gjøres det individuelle vurderinger på hvor mye hver ungdom må ha av videre utdanning for å kvalifisere seg til å søke på videregående skole.
– Da er vi flinke til å sørge for at de samtidig har kveldsjobber for å lære seg språket og bygge et nettverk. Nettverket de opparbeider seg bruker de for alt det er verdt i ettertid, sier Tobiassen.
Lov å gjøre feil
Uten å være helt stødig i språket var det å ta imot telefonbestillinger det Selam grudde seg mest til da hun skulle begynne hos Pizzabakeren.
– Egentlig ville jeg ikke, men sjefen sa jeg måtte lære det. Da jeg tok mot til meg, og gjorde det for første gangen, var det egentlig veldig gøy, kan Selam stolt fortelle i dag.
Hun oppdaget etterhvert at også de norske ungdommene hun jobbet med kunne møte de samme utfordringene som henne.
– Det var for eksempel mange pizzaingredienser jeg ikke visste hva het. Så jeg måtte tippe litt, og da hendte det et par ganger at jeg lagde feil pizza, ler Selam.
– Etterhvert skjønte jeg at det er ikke bare var meg som kunne være uheldig og lage feil. De norske ungdommene som jobber her har også gjort det. Det er noe som skjer alle en gang i blant, og ingen blir sure for det, forteller hun.
For Selam har deltidsjobben vært viktig for å bli kjent med lokalsamfunnet.
– Å jobbe har hjulpet meg utrolig mye, sier hun.
Målrettet arbeid
Kommunen jobber målrettet med å hjelpe ungdommene å finne sin første jobb og har kontakt med de mange av de aktuelle arbeidsgiverne i byen.
– Disse ungdommene har ingen mamma eller pappa, eller annet nettverk som kan ta en telefon og hjelp dem i gang med jobbsøkingen. Vi er deres nettverk, sier flyktningsjefen.
Ifølge ham er jobbene som ungdommene får seg i hovedsak butikk- og servicejobber, og Tobiassen roser det lokale næringslivet.
– Næringslivet i Alta har i en årrekke vært flinke til å ta imot ungdommer som vil ha jobb, og heldigvis har vi mange serviceyrker her i byen, sier han.
Han påpeker også at ungdommene selv legger en stor innsats ned for å finne seg arbeid.
– Ofte tråler de butikkene og spør etter jobb. De skal ha mest mulig ære selv. De er utrolig flink og veldig interesserte i å jobbe, understreker han.
Viktig for integrering
Flyktningsjefen i kommunen sier det betyr mye for ungdommene å få seg en jobb. I tillegg er det et viktig skritt i retning av å bli selvstendige.
– Vårt mål er at de skal bli selvhjulpen så fort som mulig, sier Tobiassen.
At jobb er viktig for å bli godt integrert i Norge bekreftes av forskningen. Lars Østby er forsker ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) og har viet en karriere til å forstå integrering gjennom tall og statistikk.
– I utgangspunktet ser vi at jobb har veldig mye å si for integrering, mange vil si at det har alt å si, sier Østby.
Utmerker seg
I statistikken utmerker de enslige mindreårige flyktningene seg med at de ganske unisont er i arbeid eller utdanning. Sammenlignet med tilsvarende aldersgrupper i befolkningen generelt, er det et par prosent flere som lever på sosialhjelp.
– Likevel er hovedtrekket at de greier som like godt som andre på tilsvarende alder, ikke bare innvandrere, men også i forhold til hele befolkningen, forklarer Østby.
Stor innsats
30. juni publiserte SSB en rapport som undersøker introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger. Programmet har siden 2004 vært Norges største og viktigste integreringstiltak. Rapporten viser at ett år etter å ha fullført introduksjonsprogrammet er seks av ti tidligere deltakere enten i arbeid eller i utdanning. Andelen er veldig stabil over tid, og i løpet av de neste fem årene blir noen flere sysselsatt og noen færre i utdanning.
– Det er en veldig stor innsats som legges ned og det preger resultatene, sier Østby.
Best å være ung
Forskningen finner at særlig yngre deltakere når det politisk satte målet om minst 70 prosent i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet. Østby påpeker at det kan være en fordel å være ung når man kommer som innvandrer til Norge.
– Det er høyere arbeidsløshet blant innvandrere enn gjennomsnittet i befolkningen, men for en del innvandrere er nok forutsetningene for å komme seg ut i arbeid veldig lave. Kommer du som voksen analfabet til Norge er veien ganske lang før du er kvalifisert for å ta del i arbeidsmarkedet i Norge. Disse unge har helt andre forutsetninger, sier forskeren.
Tett oppfølging
Siden starten i 2013 er det mange enslige mindreårige flyktninger som har fått tett oppfølging fra de ansatte på Park.
– Ja, det har kostet penger, men jeg kan love at når vi skal summerer opp regnskapet om noen år, går vi i pluss som samfunn. Vi ser tydelig at den tette oppfølgingen er bra for alle parter, mener Tobiassen.
Vil klare seg selv
Selam legger den ferdig pizzaen i ovnen. Det skal hun fortsette med til høsten mens hun går på skole.
– Fordi jeg vil tjene mine egne penger. Når jeg fyller 18 år har jeg lyst til å flytte for meg selv, sier 17-åringen, som har bursdag om bare to måneder.
Etter en tids leting sliter hun fremdeles med å finne et sted hun kan leie i byen.
– Jeg håper noen som leser avisa og leier ut noe til 5-6.000 kroner i måneden kan hjelpe meg, smiler den unge pizzabakeren.
