- Dette burde vi kanskje ikke tillatt, medgir Arnold Hammari.
Slakter frimurerbygg
Faglederen for byggesaker i Alta kommune er ikke særlig fornøyd med det nye bygget til Frimurerlosjen.
- Det har vært harde forhandlinger med dem, uten at vi skal bruke det som en unnskyldning, men enkelte byggherrer er vanskeligere enn andre, slår Arnold Hammari i Alta kommune fast.
Skulle bevare kiosk
Hovedgrunnen til at kommunen ga tillatelse til å oppføre bygget, var at man skulle bevare den gamle kiosken, og at denne skulle innlemmes i bygget.
- Deres argument har vært at de ville bevare kiosken og bygge den inn i bygget, hvis ikke ville det blitt en annen utforming, fastholder Hammari. Kommunen krevde at en arkitekt skulle inn i prosessen, og det ble altså Oslo-baserte Bjarne Stabell, som også er frimurer.
- Det endte med at vi sa ja til slutt, og intensjonen var at de skulle bevare kiosken. I ettertid har de bedt om å rive den, men da sa vi at de måtte stoppe opp og søke på nytt. Nå kan det se ut som om de har revet den likevel. Det er usportslig, sier Hammari.
Kan kreve endring
Han fikk en e-post fra Sweco den 1.6.2012 med spørsmål om det kreves rivningstillatelse for å rive det gamle kioskbygget. Det fikk de et bekreftende svar på. Hammari svarte også følgende:
«Når rammetillatelsen ble gitt så var hovedargumentet for å kunne godkjenne utformingen av bygget at kioskbygget skulle bevares og tilbygges med johannesgården. Hvis kiosken nå ønskes revet, har ansvarlig arkitekturprosjekterende nå mulighet til å justere bygget for å få en bedre estetisk utforming. Bygningmyndighetene har vurdert det slik at rammetillatelsen med igangsettingstillatelse da måtte vurderes opphevet hvis kioskbygget ønskes revet...»
Nå vil kommunen varsle tilsyn av bygget, og vil vurdere å kreve endringer dersom losjen har tatt seg til rette ved å rive kioskbygget.
- Aktuelle muligheter vil være å kreve fasadeendringer, eller å for eksempel kreve at det oppnevnes en annen arkitekt for å vurdere bygget, fastholder Hammari.
Forståelse for naboene
Han mener også byggherren selv kunne ha tatt grep for å få en estetisk bedre utforming på bygget.
- Jeg har full forståelse for naboene. Dersom bygget har blitt bygget i strid med intensjonene, kan vi stoppe arbeidet og be om utbedring. De kan også gjøre noe selv for å få brytninger i fasaden, sier han.
- I ettertid kan man si at dette burde vi ikke tillatt, men vi har strekt oss. I dette tilfellet fikk vi veldig lite dialog, legger Hammari til.
Han skjønner at vanlige folk reagerer, og føler de behandles strengere.
- Det skal ikke være noe enklere for disse å få godkjennelse enn mannen i gata. I ettertid ser vi at vi kanskje ikke skulle tillatt dem å bygge slik. Jeg er enig i at bygget ikke er pent, og dette er ikke heldig, fastholder faglederen.
- Vi føler vi har blitt presset, og ikke fått til dialog, men vi har godkjent det. I etterpåklokskapens navn burde vi kanskje ikke gjort det, medgir Hammari.