Toppkandidaten for Senterpartiet, Geir Iversen, soler seg i glansen av særdeles gode meningsmålinger for partiet i fylkets befolkningssenter. Mye på grunn av at sentrale Per Olav Lundteigen, Kjersti Toppe og partileder Trygve Slagsvold Vedum har lovet å stå så hardt på kravet om full utredning av sykehusstrukturen at Ap og SV må gi etter.
– Det er utenkelig at Ap og SV vil sette et regjeringsskifte på spill for å unngå at det kommer et skikkelig beslutningsgrunnlag på bordet. Blir det rød-grønt flertall vil det være den minst problematiske saken å bli enige om. Det finnes bare et svar på om ei regjering bør sikre at investeringer på to til tre milliarder er utredet og godt faglig forankret, hevder toppkandidat Iversen.
Tvinges vekk
Han ønsker derfor å flytte fokus raskt vekk fra sykehussaken, hvor utredning etter hans oppfatning tvinger seg fram. I stedet vil han snakke om bønder og fiskere, og hvor viktig primærnæringen er for Finnmark.
– Selv i Alta med et variert og sterkt næringsliv, er primærnæringene veldig viktig. Når det gjelder fisk, er andre kommuner mer avhengig enn Alta av en fiskeripolitikk som ikke er skreddersydd for store trålerrederi, men for lokale båter og fiskere. Samtidig lever også Alta bedre om det det er liv lage for kystkommunene med sitt næringsliv, som har hele Finnmark som marked, forklarer Iversen.
– Hva er så galt med Frp og Høyres fiskeripolitikk?
– Nesten alt, og mest på det viktigste, hvor fisken som en lokal ressurs er i ferd med å bli gitt bort til kapitalsterke rederier. Kvoter omsettes fritt. Bindingene er bort, og lokalsamfunnene tappes. Ser vi på hva en unggutt som skal inn i yrket må ut med for å kunne starte opp med en 35 fots sjark, så er det skremmende. Først må vedkommende kjøpe seg kvote til 2,0 til 2,5 millioner kroner. Det samme for båten, så kommer kostnad til redskap og drift. Det krever så mye egenkapital at døra lukkes for unge lokale fiskere. Klarer vi ikke å få gjort noe med dette dør lokale fiskeriavhengige samfunn ut, slår Iversen fast.
Leveringsplikten
Toppkandidaten er opprørt over at ingen til nå har våget å sette hardt mot hardt når det gjelder leveringsplikten. Trålerne skulle levert store mengder fisk i Finnmark om leveringsplikten hadde blitt praktisert. Det skjer ikke. I stedet toer myndighetene sine hender og gjør heller ingenting for å stramme inn regelverket.
– Leverer ikke trålerne i Finnmark slik det er forutsatt, må kvotene deres inndras og overføres til kystflåten. Verre er det ikke. Det vil skape aktivitet både på land og i båt, er beskjeden fra Geir Iversen.
– Melkegrensen borte
Han mener at det samme er ferd med å skje innen landbruket som i fiskeriene. De store skal bli større, og melkekvotegrenser som sikrer lokal produksjon i Finnmark forsøkes fjernet.
– Vi må ha store bruk, mellomstore og små bruk i Finnmark. Vi kan i alle fall ikke miste kvoter ut av fylket. Maten må produseres over hele Finnmark, og da må både infrastruktur og økonomiske rammebetingelser legges opp etter det for å få ønsket struktur. Landbruket er fantastisk med tanke på hvordan kulturlandskapet holdes i hevd, og at vi får levende bygder. I neste omgang blir det et pluss for reiseliv og trivsel, men enda viktigere; for hver arbeidsplass på gården kommer tre-fire til i ringvirkningene. Så selv i Alta er landbruket utrolig viktig, slår Iversen fast.