«For noen år siden gikk Alta kommune og styret i Alta Kraftlag sammen for å omdanne kraftlaget til et AS. Men representantskapet i kraftlaget gikk i mot eget styre og folkevalgte, og fikk stoppet omdannelsen. Derfor drives kraftlaget i dag som et uregistrert AS. De driver i et ulovfestet område, i et vakuum.»

– Gunvald Nilsen og Svein Aasegg

– Det blir en lettelse å komme i gang, mener Gunnvald Nilsen og Svein Aasegg. Interessegruppa AK ser fram til en rettferdig avklaring. Spliden har ridd lokalsamfunnet i flere år.

Nilsen og Aasegg er sparsom med verbale svingslag like før rettssaken. Men enkelt er det ikke, i en sak som vekker sterke følelser. At det har tippet over mot hat, avviser de sterkt. De har hele veien hatt et ryddig forhold til kraftlagets administrasjon, og svinger ikke unna Ramstad co. på gata.

Rettssaken starter tirsdag klokken 09.00 i Folkets hus, og karene tror på stort oppmøte. De oppfordrer da også flest mulig til å vise at de mener alvor i denne saken, og møte i retten. Selv har de tatt fri fra jobb.

Mindretallet har makta

Slik Nilsen og Aasegg forklarer sakens kjerne, må retten ta stilling til hvorvidt et mindretall fortsatt skal få styre Alta Kraftlag.

– Det vil være både underlig og unikt hvis Alta Kraftlag får medhold. I ethvert samvirkelag har hvert medlem en stemme hver. Det er et naglefast prinsipp. Men i kraftlaget har det ikke vært slik, sier de, og viser til at mens de tre kommunene i laget kun besitter 33 prosent av andelene, er de i flertall i representantskapet, som velger kraftlagets styre.

– De øvrige medlemmene har over 60 prosent av andelene, men sitter i mindretall. Dermed har kommunene bukta og begge endene, framholder de.

Og dette kom i stand via den mye omtalte vedtektsendringen, gjort 10.12.2004, der det heter at kommunene skal ha 8 representanter til sammen, de øvrige skal ha 6. Ergo havnet «alle andre» i kronisk mindretall, opplyser Nilsen og Aasegg.

Kvittet seg med årsmøtet

Et annet problem, er utestengingen av andelshavere fra årsmøter.

– I 1963 fikk Alta Kraftlag en dispensasjon fra daværende Handelsdepartementet fra kravet i aksjeloven av 1957, om å gå over til AS. Her heter det at kommunikasjonen er så dårlig her oppe, at det er umulig å samle andelshavere fra Elvebakken, Bossekop, Talvik, og andre steder. Dermed unngikk de å komme inn under aksjeloven, og kunne droppe ordinære årsmøter. De har kunnet operere i et mørkerom, i form av representantskapsmøter hvor øvrige andelshavere ikke kan møte, forklarer de.

– Og tenk bare om ALI, ABBL og Alta skiferlag ikke skulle hatt årsmøter? Hvordan hadde det gått? spør de seg.

– Vi er spente, og ser fram til endelig å få en best mulig avklaring på sakens mange uklare sider. Vi har jobbet lenge, og føler lettelse, samtykker de to herrene, og legger til at det for dem personlig handler mer om prinsipp, strømpris og rettferdighet enn rene penger. Svein har kun en andel, Gunvald har to. Totalt skal det finnes 49.770 andeler, med en samlet andelskapital på hundre ganger dette beløpet.

SER FRAM TIL AVKLARING: Svein Aasegg og Gunnvald Nilsen er lettet over at rettssaken endelig kommer i gang. Tirsdag starter «showet» på Folkets hus. Foto: Arne Hauge