Det kan ha en sammenheng med å fikse det sosiale livet på skolen, opprettholde vennskap og få nye venner.
– Det handler om å nå sosiale mål og sikre egen tilhørighet i en gruppe eller klasse. For mange barn eller unge betyr det i praksis at når de jobber med å beholde viktige vennskap kan de velge strategier som krenker andre elever. Mobbing og krenkelser er det vi kaller et sosialt gruppefenomen. Alle barn har ulike roller i en gruppe eller klasse hvor det skjer krenkelser – noen er pådrivere, andre er medløpere, støttespillere, forsvarere eller tilskuere. Medløpere deltar aktivt, mens støttespillere bidrar med tilrop, latter eller ser på. Forsvarere trøster ofte den som er utsatt, men er selv redd for å bli krenket, sier pedagogen.
Et sosialt fenomen
Hun forklarer at vi tidligere har tenkt at mobbing er gjentatte aggressive handlinger fra en eller flere, rettet mot personer som ikke kan forsvare seg.
– Vi har altså tenkt at årsaken til at barn mobber er at de er aggressive. Dette har feltet gått bort fra i stor grad. Nå tenker vi i større grad at mobbing er et sosialt fenomen og henger sammen med flere faktorer i barns læringsmiljø. Det kan henge sammen med utydelig klasseledelse, utrygge regler eller forventninger til samspill og vennskap både fra foreldre og lærere, svake relasjoner mellom elevene, utrygghet i klassen, lite faglig og sosial mestring etc. Så det er behov for en grundig analyse av hele læringsmiljøet for å forstå hva som er årsaken til at barn krenker hverandre i en gitt klasse, sier Grimsmo Jørgensen.