Saksbehandler Tom Frode Hansen i trafikketaten ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men sier på generelt grunnlag at det er nødvendig å være svært konkret i forhold til hvor man ønsker å parkere med frikort for bevegelseshemmede.

– Hvor konkret da?

– Så konkret at man navngir stedene der man ønsker å parkere. Har man behov for å besøke for eksempel rådhuset, så skriver man det i søknaden, forklarer Hansen.

– Må søkeren da skrive opp hver eneste butikk i Alta der han kunne tenke seg å handle?

– Handling er ikke en årsak man kan bruke, det er tvert i mot en avslagsgrunn.

– Selv om det er ved handling at behovet er størst, ikke minst med tanke på bæring av tunge poser?

– Handling kan man gjøre på så mange steder, og de fleste har parkering ved døra. Handling av varer kan også løses gjennom annen type transport, fastholder Hansen.

50 meters-grense

Han medgir at søknadsprosessen er byråkratisk, men mener utvalget som behandler søknadene må pirke på detaljer for å unngå misbruk.

– Hvor bevegelseshemmet må man være for å få frikort?

– Det finnes en grense; klarer man ikke å gå mer enn 50 meter så er man innenfor en grense der slike ting vurderes. Så må man se på om vedkommende må ta pauser eller må ha hjelp for å gå. Det er ikke merkelig at det kreves at man må opplyse hvor man har særlig parkeringsbehov, for vi som utsteder kortene må kunne kreve at det fortelles hva et kort gjør for hver enkelt, mener Hansen.

– Men er du ikke vel byråkratisk nå?

– Kanskje, men det må stilles krav. Ellers kan jo hvem som helt få det.

Adgang for klage

– Et slikt kort kan brukes i hele Europa, men det er bare for parkering i Alta at søkeren må være konkret; synes ikke du det er merkelig?

– Det er i Alta mesteparten av parkeringen vil finne sted når brukeren er bosatt her. Vi må ta utgangspunkt i vår situasjon, og i Alta er parkeringssituasjonen generelt veldig god.

– Bruker du ikke skjønn?

– Regelverket er klart, men søknadene skal gis god og grundig behandling. Vi overprøver for eksempel ikke legeerklæringer. Og er man misfornøyd så er det klageadgang. Klagen går først til utvalget, som foruten meg består av Bodil Hoen og Arnfinn Sarilla – som representerer brukerne. Om vi opprettholder avslaget, går saken til kommunens klagenemnd, som har den endelige avgjørelsen, forklarer Hansen, som ber folk ta kontakt om de behøver hjelp.

– Folk som er misfornøyde og mener at det har skjedd en feil, må ta kontakt. Vi kan blant annet gi rettledning og hjelp til å fylle ut søknader, opplyser Hansen.