Statnett vedtok kun utbygging frem til Skillemoen våren 2016 og utsatte oppstartsvedtak for siste strekk fra Alta til Skaidi. Styreleder i NHO Finnmark, Tore Wæraas,  er redd for at kapital- og maktsterke aktører i energibransjen har nådd fram med en sterk lobbyering mot beslutningsmiljø, og at Statnett er presset til å vrake en utbygging av sentralnettet til Skaidi og videre til Øst-Finnmark.

– Det er meget alvorlig det som nå skjer. Framføring av 420 kV-linja fram til Alta er kjempebra for Alta-regionen, men nå handler det om å få på plass avgjørende infrastruktur, slik at vi får utvikling i resten av Finnmark. Nå må sentrale myndigheter instruere Statnett til å fullføre linja til Varangerbotn, er kravet fra NHO-sjefen.

– Må styres

NHO-sjefen i Finnmark mener det som nå skjer er fullstendig uakseptabelt, og at det hele har rot i manglende styring og handlekraft.

– Det er Nordområdenes framtid det handler om. Infrastruktur er et politisk ansvar, og Statnett er et redskap for politikerne. Derfor må det komme klare garantier om at 420 kV-linja blir bygd fram til Varanger. Vi har ingen tid å miste, og når Statnett nå setter utviklingen av Finnmark på spill, må vi i Finnmark stå sammen og fortelle at dette aksepterer vi ikke, påpeker Wæraas.

– Ligger det også en skjult kritikk i det du nå sier av regionens fremste politikere?

– Ja, det er rom for en langt tøffere linje fra våre politikere. Kravet om at infrastruktur for å kunne utnytte naturressursene i Finnmark, som igjen vil komme både Finnmark og nasjonen Norge til gode, vil være avgjørende for framtiden. Da forventer jeg at våre fremste politikere er på banen med klar tale. Vi er i ferd med å tape kampen mot de som ikke vil investere i Finnmark, klargjør Wæraas.

– Må ha mer forbruk

Kommunikasjonssjef Berit Erdal i Statnett forteller til Altaposten at nettutviklingsplanen til Statnett kom i en revidert versjon nå i høst. Her er framtidige utfordringer og behov  for investeringer i Finnmark problematisert. I planen er det ikke lagt opp til en snarlig utbygging av 420 kV-linja fra Skaidi til Hammerfest, eller fra Skaidi til Varangerbotn. Det er heller ingen signal på om sentralnettet blir bygd fra Skillemo i Alta til Skaidi, slik det har ligget inn i tidligere planer fra Statnett.

foto
BEGRENSET OPPDRAG: Kommunikasjonssjef i Statnett Berit Erdal peker på at Statnett ut fra sitt samfunnsoppdrag ikke kan bygge stamlinjenettet til Øst-Finnmark før det foreligger dokumentasjon på betydelig økt forbruk. Foto: Merete Arnesen / arkiv

– Vi har endelig konsesjon helt fram til Skaidi og vil vurdere oppstart på siste strekk fra Alta til Skaidi innen våren 2018, forklarer Erdal.

Hun viser til at Statnett også vurderer forsterkninger i allerede eksisterende linjenett mellom Lakselv og Adamselv i Øst-Finnmark. Her er det i dag kun én 132 kV-linje, og man vurderer nå behovet for et «dobbeltspor». To slike linjer vil gi mulighet for å ta ut ytterligere rundt 50 MW vindkraftproduksjon i Øst-Finnmark. Når det gjelder hele strekningen fra Skaidi til Varangerbotn har Statnett følgende kommentar:

– Vi kan ikke beslutte å bygge ut linjekapasiteten før det foreligger planer om forbruksvekst, det vil i praksis si nye industriprosjekter som vil gi et betydelig høyere kraftforbruk. Vindkraft alene kan ikke forsvare investeringene i ny 420 kV-linje, påpeker kommunikasjonssejfen i Stanett.

–Vårt samfunnsoppdrag er begrenset, vi kan ikke bygge for å tilrettelegge, vi må vite at behovet er der før vi bygger, legger hun til.

I nettutviklingsplanen til Statnett blir denne investeringsstrategien ytterligere utdypet:

«Ved stor forbruksvekst i både Vest- og Øst-Finnmark kan det bli behov for begge disse forbindelsene (tidligere kjent som Arctic Circle). Nytt 420 kV-nett mellom Skaidi og Finland for vindkraft må sees i en større sammenheng. Nytt 420 kV-nett vil legge til rette for mer utbygging av vindkraft i Finnmark. I dag fremstår imidlertid ikke nytten av vindkraftproduksjonen som stor nok til å forsvare store nettinvesteringer alene. Derimot kan vindkraft utgjøre en samfunnsøkonomisk tilleggsgevinst av nytt 420 kVnett i Finnmark.»

– Hull i hodet-strategi

Flere av de Altaposten har snakket med i kraftbransjen i Finnmark, frykter at Statnett i realiteten har bestemt seg for å ikke gå igang med framføringen til Øst-Finnmark til etter 2029. De er samstemte i stitt tips på at den kommende investeringsbeslutningen om Skillemo - Skaidi vil bli negativ, om det ikke kommer klare politiske føringer til Statnett.

– Statnetts strategi om først forbruk, deretter linje er en «hull i hodet-strategi». Det er som om beslutningen om å bygge bru til øy skal være avhengig av bilbruken på øya. Det vil aldri bli bilbruk på øya før bilene kan komme seg dit. Ingen vil etablere industriproduksjon når de ikke har tilgang på kraft. først kommer linjene, så kommer forbruket og i Finnmark er alle samstemte om at vi får en utvikling som vil øke kraftforbruket enormt. Det er denne utviklingen Statnett i praksis er i ferd med å stoppe, sier vedkommende.

I nettutviklingsplanen innrømmes det utfordringer: «Når Balsfjord-Skillemoen er bygget vil det være god overføringskapasitet inn til og ut av Vest-Finnmark. Det kan imidlertid raskt oppstå nye begrensninger i ulike deler av Finnmark, og utviklingen i forbruk og produksjon av kraft vil avgjøre hvor raskt det blir behov for å gjøre nye tiltak.»

– Klar for utvidelse

I sin ferske nettutviklingsplan skriver Statnett at  vindkraftpotensialet i Finnmark er svært stort, mye på grunn av høye og jevne vindhastigheter. Ifølge Statnett gjør det fylket til ett av de mest attraktive områdene for vindkraftproduksjon i Norge.

«Med økt kraftpris kan dette bli ett av de første stedene det er bedriftsøkonomisk lønnsomt å bygge vindkraft uten subsidier. I Øst-Finnmark er det til sammen 175 MW vindkraftproduksjon som har konsesjon, men foreløpig ikke kan knytte seg til nettet grunnet manglende overføringskapasitet. Dette er fordelt på de to vindkraftprosjekter Hamnefjell og Raggovidda», heter det i Statnett-planen.

Stenges ned

Samtidig må anleggene på gode dager stenge ned produksjon på grunn av et linjenett som ikke takler produksjonen. Likevel gjøres det kun mindre forbedringer i nettet. Statnett skal de neste fem årene investere for 35 til 45 milliarder kroner totalt.  Tre fjerdedeler er allerede investeringsbesluttet. Forsterkningene fra Lakselv til Adamselv i 132 kV-nett, som ifølge Erdal tidligst kan være fullført i 2023, åpner for ytterligere 50 MW vindkraftproduksjon i Øst-Finnmark. Kapasiteten er ikke fordelt, men tildelingskriterier tilsier at vindparken med eldst konsesjon vil ha førsteprioritet, altså Raggovidda Vindpark.Denne kapasiteten er reservert til bygging av trinn 2 på Raggovidda vindkraftverk.

Hamnefjell Vindkraftanlegg AS, hvor Finnmark Kraft har majoritetseier med Alta Kraftlag som en av de største enkeltstående aksjonærene, ønsker også å bygge ut kapasiteten til det de har konsesjon for.

– Vi får dessverre ikke muligheten, og vi ser at Øst-Finnmark blir den store taperen. Dette er en naturressurs som gir Finnmark store ringvirkninger når den utnyttes. Dette er en aktivitet hvor miljø- og utbyggingsinteresser drar i samme retning, sier styreleder i Finnmark Kraft, Per Erik Ramstad.