De mener visst jeg har råd til å slutte for godt, fortviler hun.

Men Anne Sara Sara vil ikke slutte i jobben sin, som hjelpepleier ved helsesenteret på hjemplassen. Hun har vært der siden 1971, og på disse 35 årene har hun hatt tre svangerskapspermisjoner, en permisjon for å ta hjelpepleierskolen, og en permisjon for å jobbe i Tromsø.

Men sakens kjerne er at hun av meget sterke personlige grunner har blitt svært nedslitt de siste månedene, og behovet for å hente seg inn, er påtrengende. Alternativet til permisjon er fare for en mulig langtidssykemelding. Så da alenemoren i september vant 4,5 millioner på Vikinglotto, uttalte hun til Altaposten at hun nå skulle unne seg et års avbrekk fra jobben.

Du har jo vunnet

Som sagt så gjort. Hun ringte personalsjef Karin Hætta, fortalte at hun ønsket permisjon, og begrunnet dette i forhold som også Fagforbundet Kautokeino har vurdert som meget gode (se annen sak). Svaret fra kommunen sjokkerte og opprørte Sara.

– Permisjonssøknaden min ble avslått. Jeg ble svært skuffet, sier Sara, som føler seg presset av kommunen, fordi de vil ha henne til å slutte, i stedet for å innrømme henne permisjon. I følge Sara gjør kommunen dette vel vitende om at hun nå har økonomi til å slutte.

Komme til hektene

– Venner og kjente ble sjokkert da jeg fortalte dem dette. De forstår ikke hvordan kommunen kan blande min private økonomi inn i en permisjonssøknad, der jeg endatil ber om permisjon uten lønn, framholder Sara.

– Jeg søkte om ett års permisjon for å drive litt duodji hjemme. Slappe av etter trettifem år i yrket, komme til hektene igjen. Men jeg liker yrket, og vil ikke slutte for godt, sier hun, og synes det er ufint av kommunen, å ville tvinge henne ut.

– Jeg ble veldig skuffet. Selv om jeg har vært i media som lottovinner, er min økonomi en personlig sak, understreker Sara.

Uaktuelt å slutte

Etterpå kontaktet hun det lokale fagforbundet, og anke er sendt kommunen, hvor hennes personlige grunner blir understreket, og kritikk gitt kommunen for å blande kortene. Anken er ikke avgjort.

– Det er ganske vanlig å få permisjon, og jeg er redd for at dette blir forskjellsbehandling fra kommunens side. Jeg vil i hvert fall ikke følge rådet deres om å slutte, for jeg klarer ikke være uten jobb, avslutter Sara, som etter storgevinsten har levd livet så normalt som mulig.

– Jeg kjøpte drømmebilen min, en Toyota Avensis. Så kjøpte jeg en bruktbil til datteren min, og betalte ned gjeld, sier hun.

Anne Sara Sara Foto: RONALD JOHANSEN