– Den psykiske påkjenningen var helt ubeskrivelig. Det verste jeg har opplevd, sier Skoglund, vel ei uke etter at han lå hjelpeløs på Alta helsesenter og ventet på å bli sendt til sykehuset i Tromsø.

Skoglund var offer for det samme som den vesle jenta som var innblandet i en akeulykke i Saga sist onsdag; en akuttberedskap som hadde lite akutt over seg. Begge måtte vente i timevis mens AMK-sentralen i Tromsø styrte med å finne et ledig fly til dem.

Sjokk og kaldsvette

Det var første gang i hans liv at Skoglund (52) var så syk at han måtte sendes til sykehuset. Han har derfor ingenting å sammenligne med, men for han vil søndag 2. april og mandag 3. april for alltid stå som dager han for alt i verden ikke vil gjenoppleve.

– Heldigvis gikk det bra, men da jeg lå der på senga inne på helsesenteret så jeg bare for meg at det ville gå èn vei. Det var grusomt å ligge der og nærmest vente på å dø. Aldri har vel tida gått så sakte. Da tida gikk, og ingen fly kom, begynte jeg å kaldsvette og havnet vel egentlig i en slags sjokktilstand, forteller Skoglund.

Fryktet utposing

Plagene begynte fredag 31. mars. Han tenkte det bare var vanlig kvalme som ville gå over. Men lørdag og søndag bare økte det på, og søndag kveld spydde han «som en hval».

– Da fikk jeg også voldsomme smerter. Jeg kom meg derfor til helsesenteret, for sjekk, forteller han.

Og undersøkende lege nølte ikke. Han mistenkte at det kunne være noe alvorlig, og ville sende Skoglund avgårde til Universitetssykehuset i Nord-Norge med det samme.

– Han sa at de fryktet for at jeg hadde utposing på hovedpulsåra, og derfor ville rekvirere ambulansefly til Tromsø øyeblikkelig. Det var en situasjon de verken kunne behandle i Alta eller Hammerfest, og derfor måtte jeg med fly, forklarer Skoglund.

Fryktet for livet

Etter det han har fått opplyst, skal flyet ha blitt rekvirert umiddelbart, det vil si rundt klokka 22.30 søndag.

– Mens jeg lå der fikk jeg høre at flyet var i Kirkenes, og at det kunne ta litt tid. Men da klokka tikket mot midnatt, begynte jeg virkelig å få angst. Jeg kaldsvettet og begynte å frykte at jeg skulle ende mitt liv på dette venterommet på helsesenteret. Livet mitt passerte forbi som om det var en helaftens spillefilm. Samtidig hadde jeg store smerter, forteller Skoglund.

Han fikk morfin mot smertene, og ble etter hvert mer eller mindre likegyldig som følge av morfinen.

Gallestein

– Til slutt kom bilambulansen og hentet meg. Jeg ble kjørt ned til flyplassen, der det ble enda litt venting. Klokka var rundt 02 før jeg ble løftet ombord i flyet. Da jeg spurte mannskapet ombord hvorfor det tok så lang tid, svarte de at de kom helt fra Brønnøysund. Akuttberedskapen her oppe gir jeg ikke fem sure sild for, sier Skoglund oppgitt.

Heldigvis viste den foreløpige diagnosen på helsesenteret seg å være gal. Ultralyd på UNN viste at det var en gallestein som hadde forårsaket smertene og ubehaget. Den ble operert ut senere samme dag.

– Jeg ønsker virkelig at noen av sjefene i Helse Nord skal få prøve å ligge slik med en sånn diagnose og vente i tre-fire timer på å få komme til behandling. Da hadde det nok blitt action i forhold til akuttberedskapen, antar Skoglund.

LIVET I REVY: Odd-Are Skoglund trodde han skulle dø på venterommet på Alta helsesenter, mens han lå og ventet på at et ambulansefly skulle frakte ham til Tromsø. Det tok over tre timer, og i dødsangsten så han livet flimre forbi. (Foto: Odd M. Haugen) Foto: Odd Magne Haugen