– Vi i Fagforbundet merker forskjellsbehandlingen særlig godt når det gjelder nettopp permisjonssøknader, bekrefter Anne Karine Utsi. Hun er ansatt i Kautokeino kommune, og dessuten lokalleder for Fagforbundet Kautokeino. Lokallederen gjør det klart at Saras tilfelle bare er ett av mange eksempler på avstumpet og dårlig personalbehandling.

– Kautokeino behandler mange av sine ansatte som en utgiftspost, ikke en ressurs. Sara har jobbet trettifem år for dem, og når hun føler seg sliten og vil ha et år permisjon uten lønn, så skal dette være takken? Fra vår side ser vi at Sara har meget sterke personlige grunner for permisjonen, sier Utsi, som finner det rystende at kommunen vil presse vekk en trofast, eldre arbeidstaker på denne måten. Hun minner om arbeidsmiljøloven, som vektlegger personlige grunner i tilfeller som dette.

– Det må være mulig å utvise skjønn, framholder Utsi.

Godtar ikke avslaget

– Mener kommunen at en kvinne i femtiårene skal si opp sin faste stilling i Kautokeino, uten å ha noe å gå til? Hvilket alternativ har Sara, her hvor arbeidsledigheten er skyhøy? Tror de at hun lett får jobb igjen? Det er direkte uverdig, mener Utsi.

Hun anerkjenner at kommunen forholder seg til eget permisjonsreglement, men i dette tilfellet må det vike, av hensyn som åpenbart er viktigere, sier hun. Derfor sendte Fagforbundet brev til kommunen, hvor de går nærmere inn på de personlige grunnene bak Saras permisjonssøknad, og skriver at avslaget ikke godtas. Og Fagforbundet har vært gjennom mange arbeidsrettslige saker av denne typen, kan hun opplyse.

Gir blaffen

Utsi sitter også i kommunens arbeidsmiljøutvalg, hvor sykefraværet, på rundt ti prosent, er et gjennomgående tema. Fra alle kanter pekes det på årsaker som lukket og dårlig personalpolitikk, liten vilje til å lære av andre kommuner, og steil holdning mot forslag til endringer.

– For eksempel søkte jeg frikjøp, en dag i uka, for å gjøre en innsats i et ad hoc utvalg som heter «Med fokus på arbeidsmiljøet i Kautokeino kommune». Utvalget skal tross alt blant annet jobbe med å få sykefraværet ned. Jeg har ikke fått svar fra kommunen. Det virker som de ikke bryr seg.

– Fagforbundet skulle også avholde en rekke kurs for sine medlemmer, og dekke alle utgifter selv, unntatt permisjon med lønn for de ansatte under kursdagene. Kommunen sa nei, og dermed også nei til kursing av sine ansatte, sier hun. Utsi viser også til løfter fra rådmannen, om årlige medarbeidersamtaler med alle ansatte. Det har ikke blitt fulgt opp.

– Jeg snakket nettopp med et medlem, som på 22 år bare har fått to medarbeidersamtaler, sier hun, og mener dette vitner om manglende vilje til å følge opp de ansatte.

Ledere har det fint

Men at lederne reiser hit og dit, er ikke noe problem for kommunen, framholder Utsi. En trend som gjenfinnes også i lokale lønnsforhandlinger.

– Man må krangle og argumentere temmelig godt for å få løftet lavlønnsgrupper med et par tusenlapper, mens lederne er det ikke problemmatisk å løfte, uavhengig av hvilken formell kompetanse vedkommende har.

Det er med andre ord ikke mangel på fagforeningsarbeid?

– Det har vært tungt. Kautokeino kommune har tapt hundretusener i unødige arbeidsrettssaker. For eksempel da de over flere år ga feil lønnsutbetaling, og etterpå kom med diverse advarsler om ikke pengene ble tilbakebetalt. Mange av våre medlemmer tok kontakt i sin fortvilelse, og kommunen tapte selvfølgelig saken, sier Utsi, som har 180 lokale medlemmer i ryggen, hvorav 140 yrkesaktive.

PRIORITERER LEDERNE: Som leder for fagforbundets 180 medlemmer, har Anne Karine Utsi inngående kjennskap til ansattepolitikken i kommunen. Hun gir den strykkarakter. Foto: Vidar Kristensen