Funn fra bronsealderen kan gjøre at Altas historie må skrives om

Funnet av det som kan være en gravhaug fra eldre bronsealder, kan få stor betydning for kunnskapen om Altas historie.

Vegar Einvik Heitmann viser fram det som kan være en gravhaug fra eldre bronsealder til kulturleder Tor Helge Reinsnes Haugen.  Foto: Freddy Ludvik Larsen

Gøran Ellingsen fra Nuvsvåg har skrevet rapporten sammen med Vegar Einvik Heitmann.  Foto: Privat

nyheter

I en av flere hauger i området mellom Elvestrand, Flaten gård og Smedgjerdet, har Vegar Einvik Heitmann fra Alta og Gøran Halfdanarson Ellingsen gjort oppsiktsvekkende funn, som må ses i sammenheng med Altas unike verdensarv. Bergkunsten er kjent, men det er mange ubesvarte spørsmål om blant annet bosted og hvordan folk livnærte seg i Altadalen.

Daterte trekull

– Vi har ved bruk av jordbor funnet trekull i denne haugen, som beviselig har vært gjenstand for menneskelig påvirkning. Dateringen viser at kullet er om lag 3.500 år gammelt, det vil si at trekullet stammer fra perioden 1612 til 1502 før kristus, sier Vegar Heitmann, som er geolog og lektor ved Alta videregående skole. I to år har den energiske altaværingen jobbet med funnet og kartleggingen av området, bare 600 meter unna Alta sentrum. Såkalt lidardata gjorde at haugene ble funnet og siden har puslespillet fått nye og viktige brikker.

Her finner du hele rapporten

Ber om fredning

Altaposten dro sammen med Heitmann og kulturleder Tor Helge Reinsnes Moen i Alta kommune til Smedgjerdet, for å se nærmere på haugen. Alta kommune har engasjert seg sterkt i funnet og presenterte onsdag morgen en rapport laget av Heitmann og Ellingsen, som også har fått positiv omtale fra flere fremtredende eksperter på området. I rapporten vises det til at elveløpet til Altaelva utgjorde et meander, som gikk like nedenfor Nyland og Alta sentrum, altså flere hundre meter unna dagens elv for 1500 år siden. Haugen ligger i dag på 13 meter over havet – og i rapporten konkluderes det at den må ha ligget nær strandsonen og Altaelvas daværende utløp. Meander er en vid sving i et elveløp i flatt landskap.

Her mener geolog Vegar Einvik Heitmann at elveleiet gikk for 1500 år siden. Kulturleder Tor Helge Reinsnes Moen i Alta kommune publiserer i dag en rapport laget av Heitmann og Gøran Ellingsen om funnene på Aronnes/Elvestrand, bare 600 meter fra Alta sentrum.   Foto: Freddy Ludvik Larsen

– En samlet vurdering gjør at vi tolker haugen som en mulig gravhaug fra eldre bronsealder, hvilket gjør at vi anbefaler at haugen blir registrert som et automatisk fredet kulturminne, konkluderer duoen i den kommunale rapporten.

27.000 kvadrat

Vegar Heitmann bestiger den to meter høye haugen, som er ti meter i diameter. Den er bare en av ni interessante hauger i en omkrets på 200 meter i det aktuelle området. Heitmann har avdekket at området mellom Elvestrand og Smedgjerdet ligger på en terrasse som har stort potensial for funn av kulturminner helt tilbake fra bronsealderen.

Terrassen er på 27.000 kvadratmeter, et område som også smyger seg opp til Prestegårdsjordet, noe som kan føre til en diskusjon om forholdet mellom vern og utbygging. Sammen med Ellingsen har han underbygd argumentene på faglig vis, både knyttet til innhold og formen.

– Neste naturlige steg vil være å undersøke området med georadar, en grundig undersøkelse som vil gi klare og entydige svar, sier Heitmann, og ser seg rundt.

– Det mest naturlige området å slå seg ned i Altadalen, er på Aronnes og Elvestrand, både på grunn av det er lunt her og at elveløpet gikk her, sier Vegar, og mener at linken inn mot dyregraver og aktivitet opp i dalen og vidda kan være en ledetråder, særlig når det kommer til jernalderen.

Vegar Einvik Heitmann mener haugen i Smedgjerdet er en gravhaug fra eldre bronsealder.  Foto: Freddy Ludvik Larsen

Flere indikasjoner

Gøran Ellingsen sier til Altaposten at man fra Lidar-dataen kunne se antydningen til flere strukturer som var særdeles interessante.

– De framsto likevel ikke som 100 prosent klare i kartet, da de lå i et område med svært mange andre, lignende strukturer, som enten kunne være naturlige eller menneskeskapte, sier Ellingsen om den tidlige fasen av puslespillet.

På forhånd hadde de kjennskap til at det skulle ha blitt pløyd ut en gravhaug allerede i 1909, med funn av øks og spyd på samme terrasse på Elvestrand.

– Å befare området ble nødvendig. Da ble det fort klart for meg at de ikke så naturlige ut, altså menneskeskapte hauger, sier Ellingsen, som for tiden tar mastergrad i arkeologi ved Universitetet i Bergen og arbeider med jernalder i Alta og Loppa.

Da de fikk opp kullfragmenter og noe askeaktig i jordspydet i den ene haugen, fikk de tatt ut tilstrekkelig antall prøver som ble oversendt til nasjonallaboratoriet for datering på NTNU i Trondheim.

– Da vi fikk datering til eldre bronsealder, også kalt tidlig metalltid, fikk vi nok en indikasjon på dette kan være en gravhaug, sier Ellingsen.

Ulike gravskikker

Vegar Heitmann sier at gravskikker kom og gikk i bronsealderen og jernalderen.

– Innledningsvis var det nærliggende å tenke på vikingtiden, som jo også er en periode der den døde legges i haug. Dateringen gjorde at vi måtte lengre tilbake. Jeg er ikke ekspert på gravskikker, så et prosjekt som dette er helt avhengig av at geologer og arkeologer samarbeider. Håpet er at vi får gjennomført georadar-undersøkelser, noe som vil gi store muligheter for flere funn, selv om det er kostbart og ressurskrevende.

Enkelte av helleristningene i Hjemmeluft har trekk som minner om ristninger i Sør-Skandinavia. Selv om det også er forskjeller mellom Alta og Sør-Skandinavia, har flere arkeologer pekt på at det trolig var utbredt kontakt mellom Sør-Skandinavia og Alta i bronsealderen.

– Det at vi har flere lignende strukturer på samme terrasse kan være påfallende – og de må helt klart undersøkes nærmere, slik at vi kan få mer informasjon om omfanget og eventuelt få på plass en fredning av disse som kulturminner, mener Ellingsen.

Vegar Heitmann forteller at det skjer ekstremt mye spennende sør i landet når det gjelder funn og datering, særlig som følge av bruken av georadar. Det er imidlertid smått med lignende aktivitet i nord.

– Som geolog og altaværing ønsker jeg å finne svar og skape engasjement og stolthet rundt vår felles historie. Vi har et begrenset akademisk miljø, men må jobbe videre for å skape forståelse om hvem vi er og gi innhold til byen vi lever i. I Altadalen har naturkreftene tatt med seg mange av svarene, men disse funnene gir oss nye og spennende ledetråder, sier 33-åringen, også kjent som engasjert Sp-politiker i Alta.

Kulturleder Tor Helge Reinsnes Moen roser Vegar Einvik Heitmann for arbeidet og fastslår at saken må tas videre. Heitmann mener funnene tilsier automatisk fredning.  Foto: Freddy Ludvik Larsen

Vern og utvikling

Det er Alta kommune som har bestilt rapporten. Kulturleder Tor Helge Reinsnes Moen mener at rapporten er spennende og må følges opp.

– Det ville vært en forbrytelse å overse denne type funn. Ja, det ligger en konflikt i kulturminner, i krysningen mellom vern og utvikling, men det viser seg at kulturminner bidrar til å løfte verdien på et område. Det skaper stolthet og identitet, sier Reinsnes Moen, som er svært imponert av det arbeidet duoen har stått bak.