– Regjeringen har høye ambisjoner for å styrke kvensk

Ny språklov slår fast at offentlige organ skal ta ansvar for å verne og fremme kvensk språk.

– Vi forventer at dette målet følges opp i videre arbeid med språkene i Norge og i stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter, sier Hilja Huru, leder for Norske Kveners Forbund.  Foto: Arne Hauge

nyheter

12. mai la kulturminister Abid Raja fram forslag til lovvedtak for Stortinget. For første gang uttrykkes Norges overordnede ansvar for de opprinnelige språkene kvensk, nordsamisk, lukesamisk, sørsamisk, romani og romanes i norsk lov.

– Forpliktelsen for disse seks språkene er forankret i den Europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk, opplyser Norske Kveners Forbund – Ruija Kveeniliitto (NKF-RK) i en pressemelding undertegnet av leder Hilja Huru, nestleder Jan Daleng og forbundssekretær Ivar Johnsen i NKF-RK.

Vern og status

Det fremkommer at språklova skal sikre vern og status for de språka som staten har ansvar for, deriblant kvensk.

– Formålet med lova er også å sikre at offentlige organ tar ansvar for å verne og fremme kvensk språk, samt samiske språk, romani, romanes og norsk teiknspråk. I tillegg fastslår lova at kvensk og norsk er likeverdige språk som språklige og kulturelle uttrykk, skriver Huru.

Omfattende

NKF-RK viser til at proposisjonen er omfattende, med en gjennomgang av flere viktige områder for språkene i Norge.

– Når det gjelder statusen for språkene kvensk, romani og romanes har departementet gjort en tematisk avgrensing. Dette forklarer de med at det kommer en egen stortingsmelding om nasjonale minoriteter, og sier at den vil inneholde en fullstendig gjennomgang av språksituasjonen for blant annet kvensk.

Gode intensjoner

NKF-RK er fornøyd med språklovens gode intensjoner og økt status for kvensk språk.

– Vårt ønske for språklova er at den skal være et godt instrument for å verne og fremme kvensk språk. Det vi savner er at språklovens andre paragrafer utdyper og konkretiserer §1. Med dette som bakgrunn mener vi at begrepet «nasjonale minoritetsspråk» ikke er et godt begrep i rettighets- eller i lovsammenheng for minoritetsspråk. Dette gjøres gjennom konkrete forpliktelser og lovformuleringer som har betydning for kvenske språkbrukere i dagliglivet, sier Huru.

– Regjeringen har høye ambisjoner for å styrke kvensk språk og «er opptatt av at kvensk språk og kultur skal være levende og synlig i samfunnet». Derfor forventer vi at den varslede stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter vil være grundigere og mere spesifikk med tiltak for kvensk språk og at disse vil dekke alle samfunnsområder.

Mål og meining

Stortinget vedtok i St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk at det langsiktige målet for regjeringens arbeid for kvensk språk er en sterkere forpliktelse i hht del III i den Europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.

– Vi forventer at dette målet følges opp i videre arbeid med språkene i Norge og i stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter, sier Huru.

Raja varslet jevnlige språkrapporter til Stortinget, for å holde språkpolitikken aktuell.

– Dette er også positivt for kvensk språk, det gir oss muligheter til å legge press på gjennomføring av loven og etterspørre tiltak som vil styrke kvensk språk, avslutter forbundslederen.

Kulturminister Abid Raja fram forslag til lovvedtak som skal ta ansvar for å verne og fremme kvensk språk.  Foto: Skjermbilde Regjeringen.no