– Ta kontakt med oss hvis du kjenner på uro

Sokneprest Øyvind Oksavik tror mange føler på både uro og ensomhet i korona-tider.

Sogneprest Øyvind Oksavik tror det er mye ensomhet i samfunnet akkurat nå.   Foto: Arne Hauge

nyheter

– De som kjenner på uro for fremtiden, eller vil dele andre tanker, må gjerne ta kontakt med en av prestene eller våre diakoner, sier Oksavik til Altaposten i den meget spesielle tiden.

Preken som ikke kom

I går skulle Alta menighet aller helst ha invitert til gudstjeneste om Maria Budskapsdag, men også kirka har langt på vei mistet sin talerstol. Det skaper et vakuum for mange, som savner fellesskapet og Guds ord. Noen savner kirketorget, andre Hjerterom.

  Oksavik og hans kolleger forsøker å holde kontakten etter beste evne.

– Jeg tror aldri jeg har ringt så mange mennesker for å høre hvordan det går, medgir Oksavik. Han tror ensomheten kan være tung for mange.

Dåp og begravelser

Denne søndagen dro han til Rafsbotn for å gjennomføre en dåpsgudstjeneste. Viktige ritualer går sin gang, gjerne for den nærmeste familie. Det er strenge regler, med en grense på 50 tilstedeværende. Det gir utfordringer, for eksempel under begravelser.

– Vi møter stor forståelse hos folk. De innretter seg etter reglene og holder god avstand i kirkene. Samtidig tror jeg det er en sårhet knyttet til eksempelvis begravelser, der dukker opp langt færre enn normalt. Jeg håper mange holder på tanken om å arrangere minnesamvær på et senere tidspunkt, slik at det ikke blir en uforløst sorg i dette, sier Oksavik.

– Gjør noe med oss

Konfirmasjonene er utsatt til høsten, men menigheten må jobbe videre med viktige ritualer.

– Vi kan jo ikke skyve dåpene foran oss, da blir det en umulig situasjon til slutt. Forrige uke var det fire gravferder og tre venter denne uka. Det er en veldig krevende situasjon.

  – Føler du at folk er engstelige på grunn av korona-viruset?

  – Jeg har ikke inntrykk av det. I vårt lokalsamfunn har man klart å holde viruset mer på avstand, men gjennom tv-ruta får man jo rapporter om eksplosiv smitte og tragedier, for eksempel i Nord-Italia. Det er klart det gjør noe med oss, sier soknepresten.

Karantene

De ansatte i menigheten har ikke bare et pedagogisk problem.

– Vi har heldigvis ikke opplevd smitte, men har tre prester, en diakon og en menighetsarbeider i karantene. Noen har hjemmekontor og vi synes jo det tøft å ikke når helt ut som vi ønsker. Fasteaksjonen til konfirmantene ble digital, så vi håper i det lengste at de blir møtt med velvilje, sier Oksavik.

Kirka møter også den moderne verden med digitale virkemidler.

– Det er jo ikke så ukjent med gudstjenester på tv, så det er innarbeidet. Derfor kan det være en god løsning å streame gudstjenestene i påsken, sier soknepresten. Mediehuset Altaposten skal ta seg av denne streamingen i høytiden.

Les teksten om Maria budskapsdag som aldri ble holdt i Nordlyskatedralen her:

MARIA BUDSKAPSDAG

Den liturgiske fargen gjennom fastetida i den kristne kirke er botsfargen fiolett/lilla, med eitt unntak:  På Maria budskapsdag er det den kvite festfargen som lyser mot oss.

Så er vi i den situasjonen i år, at vi ikkje kan invitere til fest/gudsteneste på denne dagen, 22.mars.

I staden vil eg prøve å nå ut med den glade bodskapen på ein annan måte enn å entre preikestolen i Nordlyskatedralen. Her følgjer søndagens preiketekst; Evangeliet etter Lukas 1,26-38:

Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety.  Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.       
Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.        
Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.          
Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.»  Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?»  Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned.  For ingen ting er umulig for Gud.»

 Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.           

Kvinnar har, til alle tider stilt seg spørsmålet; «ber eg eit nytt liv i mitt indre…?»

Ofte har spørsmålet vore ledsaga av etterlengta glede, nokre gonger med kalkulert tilfredshet, for andre kjem det som ein stor overraskelse, atter andre reagerer med angst og fortviling.

Nokre kan dele hemmeligheten med ein mann som viser omtanke, glede og forståing, nokre med ein mann som trekker seg i bakgrunnen,

-og mange, opplevde dessverre ein mann som forsvant…

Tre gonger, som eg kjenner til, har graviditeten vorte formidla av englar. Dei fleste gonger er det opphør av menstruasjon, med påfølgjande graviditetstest som avslører at eit liv har starta i kvinna sitt indre.

Kanskje hadde Maria det same følelsesregisteret som mange har i slike situasjonar; «det er for stort, eg er for ung, det var ikkje slik eg ville bli mor, det var ikkje no eg ville bli mor..»

Det er rart dette, at Jesus blei til, utan at Maria hadde vore saman med ein mann.

Blant pattedyra som vi tilhøyrer, er det jo alltid slik at ei sædcelle og ei eggcelle må koplast, for at celledelinga kan ta til, - og eit nytt liv skal begynne å vekse.

Men engelen Gabriel  fortalte til Maria at ho skulle bli gravid ved Den hellige Ånd…..

Eg trur at Maria var under eit spesielt vern av Herren, av Gud. Når engelen Gabriel helsar henne med «du som har fått nåde»,        

-så befrir han Maria frå frykt.

Så var Maria sin reaksjon ein heilt annan enn forrige gong slekta hadde hatt englebesøk.

Den gongen kom engelen til ein gammal mann, presten Sakarja, som ikkje trudde at kona hans, Elisabeth kunne bli gravid, ho som også var langt oppi åra.

Fordi Sakarja ikkje trudde engelens ord, gjorde Gud han stum, -og han var stum heilt til etter at guten var fødd.     

Då guten var åtte dagar gammal og skulle få namn, vart dette bekrefta, idet faren skreiv namnet Johannes på ei tavle, -og i same stunda fekk han stemma tilbake.

Det er eit paradoks dette, at ungjenta Maria er meir open for Gud enn både prestar og patriarkar.

Ja, for desse forteljingane har også sin parallell i Det gamle testamente.

Tidleg i Israels historie, slik vi les det i 1. Mos 18, reagerte Abraham med vantru på Herrens beskjed om at den gamle kona hans, Sara, endeleg skulle føde ein son.                                                                     

Sjølv stod Sara og lo i teltåpningen, då ho fekk høyre dette.          

Men 9 månader seinare vart Isak fødd…

Maria står altså som siste ledd i Guds utvelgelsesrekke, den som tok til med Abraham.

Kanskje kjende Maria også til profetien frå Jesajaboka, der Immanuels-teiknet er beskrive:

Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.

I evangelisten Matteus beskrivelse av Jesu fødsel, er dette skriftordet referert, og der finn vi også at Immanuel betyr Gud med oss.

Hvis engelen Gabriels besøk hos Maria hadde skjedd i dag, så hadde det kanskje stått i Altaposten over helga,                                                  -at «Maria reagerte med sjokk og vantru».

Men slik det står i evangeliet etter legen Lukas, så reagerte Maria med spørjande undring, og i motsetning til Sakarja som ga uttrykk for at barnefødsel var for seint, for han og Sara sin del, -så tenkte nok Maria at nei, dette er for tidleg…

Rett nok var ho lova bort til Josef, og etter israelsk rett var det like stort som ekteskapsinngåelse, men ho var sikker på at ho var jomfru, ho hadde aldri hatt samleie med ein mann.

Dagens evangelium kallar altså på trua si undring;                          

 -jomfrufødsel er ikkje til å forstå og nesten ikkje til å tru,                 

 - men kanskje er det slik, at nokre gonger er det lettare å bere fram eit under, enn det å tru på det?

Som prest i kyrkja ber eg fram under stadig vekk, ikkje minst knytta til dei to sakramenta i vår kyrkje; dåp og nattverd,                                 -heilage handlingar ledsaga av heilage ord, -konkretisert gjennom korsteikning, vatn, brød og vin.

Ofte kan desse undera vere ledsaga av tvil og skrøpelege mottakelsesapparat, - både hos meg sjølv og hos dei som eg deler underet med.

Eg ber det fram likevel, underet er ikkje avhengig av verken Maria eller mi overbevisning.

Det viktige er at underet vert bore fram.

Det gjorde Maria i audmjuk undring.                                             

 -Slik at Frelsaren kunne bli fødd til jorda.

Ære være Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var og er og vere skal, ein sann Gud til evig tid.

Øyvind Oksavik, sokneprest