– Dette er tidenes byggeskandale i Finnmark

– Ingen tar ansvar for at 313 millioner kroner er borte, skriver politisk redaktør Jarle Mjøen i denne kommentaren.

Nye Kirkenes sykehus, tatt i bruk senhøsten 2018. I mars 2020 er det fortsatt mangler etter en byggeprosess som kom til å koste 313 millioner kroner mer enn vedtatt ramme.  Foto: Finnmarkssykehuset, Bernt Nilsen

nyheter

Nye Kirkenes sykehus sprakk med rekordhøye 313 millioner kroner og ble ett og et halvt år forsinket. Det er fasiten per mars 2020 etter at Finnmarkssykehuset syv år tidligere skulle vise offentlige byggherrer i Norge hvordan tidenes mest effektive byggeprosjekt skulle realiseres.

Politikerne i Troms og Finnmark fylkesting fikk saken på bordet i siste fylkesting, rett nok i en bisetning til en annen sak. Konklusjonen motsa ingen: Byggeskandale!

– Ja, Nye Kirkenes sykehus er blitt en byggeteknisk skandale, men det er ikke Finnmarkssykehuset som har hatt ansvaret for byggeprosjektet, hevdet gruppeleder for Rødt, Jens Ingvald Olsen.

Kurt Wikan fra Pasvik og Senterpartiet konkluderte også at storsatsingen i Øst-Finnmark, Nye Kirkenes sykehus, var en katastrofe.


700 millioner i byggesprekk:

– Helseforetaket er ikke bare på vei inn i luksusfellen, men i konkursfellen

Kravet fra en rekke finnmarkspolitikere er at kontrakt-signeringen for bygging av Nye Hammerfest sykehus må stanses.



Consto-kontrakt ikke signert:

700 millioner i sprekk – kan måtte utsette sykehusbygging

Signeringen av kontrakt med riksentreprenør Conto er satt på vent – samtidig renner det ut hundrevis av millioner som ikke er finansiert.


Styrte prosjektet

Finnmarksykehuset gikk for en løsning som fikk en hel entreprenørbransje i Finnmark til å steile. Ikke bare var hoveddelen av oppdraget på vei ut av Finnmark, det var også sendt ut av landet. Det Finnmarkssykehuset markedsførte som en genial måte å bygge sykehus på viste seg å bli en skandaløs offentlig sløsing.

Finnmarkssykehuset valgte nemlig en entreprise som var sterkt omdiskutert, og som skulle vise seg å bidra til den totale fiasko. Anbudsutlysningen nærmest inviterte til bruk av entreprenører utenfor Norges grenser. Konkurransen ga Lokale Kirkenes Byggservice AS entreprisen for plan 1 og Cadolto Fertiggebäude fra Cadolzburg i Tyskland hovedentreprisen for plan 2 og 3.

Cadolto sin byggemåte var å dele bygget inn i seksjoner, bygge dem på fabrikk i Tyskland for deretter å transportere dem til Kirkenes for montering på byggeplass. Resultatet rent byggeteknisk er av mange karakterisert som fullstendig håpløst, noe fylkestingspolitikerne åpenbart har fått med seg. Oppfølgingen av prosjektet kan i beste fall karakteriseres som amatørmessig.

Til tross for advarsler ble det gjort en slett risikovurdering av antatte entreprenører, ikke minst i forhold til økonomisk soliditet. Kirkenes Byggservice gikk konkurs i enden av prosjektet, og mistanken om at Cadolto var insolvent lenge før bygget stod ferdig var sterk hos de som fulgte byggeprosjektet. Som byggherre blir Finnmarkssykehuset beskrevet som amatører. For å hjelpe seg med byggeledelse ble Metier OEC AS leid inn og deres Gunnar Stumo ble prosjektleder. Et åpenbart feilvalg, i likhet med det meste Finnmarkssykehuset stod ansvarlig for.


– Ap avgjør om det blir sykehus i Alta

Frp har gjort sin del av jobben, nå tror partiet at Ap vil sikre flertall for sykehus.


Omfattende mangler

Rent byggeteknisk ble det påvist svært omfattende mangler på materialbruk og utførelse da bygget skulle stått klar til bruk, noe manglene gjorde umulig. Blant annet viste det seg at det ikke var lagt membran på badene som ble montert. Langt verre er at det at prosjektet utvikler seg til en økonomisk katastrofe, hvor Finnmarkssykehuset surret det ytterligere til. Blant annet ble det betalt til sammen 61,4 millioner kroner for to fakturaer som den tyske entreprenøren ikke hadde gjort krav på.

Membran i bad og våtrom som her på Nye Kirkenes sykehus ble uteglemt og måtte på plass etter at bygget skulle stått ferdig.  Foto: Finnmarkssykehuset, Bernt Nilsen

I sluttoppgjøret ble noe av dette tilbakebetalt, men Finnmarkssykehuset måtte opptre svært forsiktig i rettsprosessen og frasi seg en rekke krav. Det fordi Cadolto Fertiggebäude var på konkursen rand. Årsregnskapet for 2018, som ble fremlagt under rettsmeklingen, viser at Cadolto i realiteten hadde vært insolvent siden årsskiftet 2017/2018. Det er videre opplyst at det fortløpende i byggeprosessen har blitt vurdert å begjære oppbud i selskapet.

Uten styring

Altaposten forsøkte 18. desember 2018 å få anslått hvor mange hundre millioner kroner Nye Kirkenes sykehus ville sprekke med. Da innrømmet økonomisjef i Finnmarkssykehuset, Lill-Gunn Kivijervi, at ingen kunne vite sluttkostnadene.


Frp på Stortinget:

Foreslår akutt- og fødeavdeling i Alta

– Dersom Ap vil gi befolkningen i Finnmark et godt og likeverdig helsetilbud har de muligheten, og samtidig påføre regjeringen et nederlag.


Sluttsummen, som det da har vært jobbet mot, er på 1,48 milliarder kroner. I økonomiplanens bærekraftanalyse for foretaket ble sluttsummen oppjustert til 1,58 milliarder kroner. Usikkerheten er betydelig, og det reises spørsmål om sluttsummen på i underkant av 1,6 milliarder kroner vil holde. I dag vet vi at endelig pris ble 1.773 millioner kroner, altså 313 millioner kroner over rammen Helse Nord godkjente.

– Sluttsummen er fortsatt usikker, jamfør usikkerheten knyttet til sluttoppgjøret. Prognosen for nye Kirkenes sykehus er per i dag 1,588 milliarder, klargjorde Kivijervi et godt stykke inn i 2020.

Helse Nord RHF godkjente i desember 2013 prosjekt Nye Kirkenes sykehus med en ramme på 1460 millioner kroner. Prosjektkostnaden for Nye Kirkenes sykehus viser i dag 1773 milliarder kroner, 313 millioner kroner over godkjent ramme. Samtidig opplyser Finnmarkssykehuset at sluttprisen kun er 288 millioner kroner over rammen. Fra Helse Nord hevdes det at det rettslige sluttoppgjøret senket prisen på 1773 millioner kroner, noe som ga en sluttsum over ramme på bare 288 millioner kroner.

Vi viser imidlertid til Finnmarkssykehusets egen nyhetssak som ble lagt ut etter det nyligerettsoppgjøret. Her skriver Finnmarkssykehuset: "Prosjektkostnaden for nye Kirkenes sykehus er 1773 milliarder kroner, noe som er 288 mill. over rammen."

Enten er regneferdighetene til undertegnede undermåls, eller så er det feilinformasjon ute og går. For 1773 millioner kroner minus 1460 millioner kroner er og blir 313 millioner kroner. Sluttprisen det henviser til av FS er forliket i 2020 mellom Finnmarkssykehuset HF og selskapet Cadolto Fertiggebäude i tvisten knyttet til sluttoppgjøret.

Tipp topp og moderne

Manglene og den bygningsmessige kvaliteten på bygget ble av Finnmarkssykehuset og innleide Metier OEC bagatellisert helt inn i sluttfasen av prosjektet. Finnmarkssykehuset hevdet at de hadde fått et praktbygg. Før overlevering av sykehuset høsten 2018, skriver prosjektleder Gunnar Stumo følgende i en avis utgitt til befolkningen i Øst-Finnmark – en avis Finnmarkssykehuset var ansvarlig for:

«Tidlig i 2017 identifiserte vi en rekke problemer som innebar at sykehuset ikke ville bli ferdig som planlagt våren 2017. Jeg skal ikke gå nærmere inn på disse problemene her, kun konstatere at vi overleverer et tipp topp moderne sykehus der alt fungerer som det skal og der helse, miljø og sikkerhet er fullt ivaretatt som forutsatt i de opprinnelig planer.»

Prosjektleder Gunnar Stumo lover et tipp topp, moderne sykehus. Etter kort tid viste det seg at manglene var enorme, blant annet var våtrom levert uten membran.  Foto: Finnmarkssykehuset, Bernt Nilsen



Konsekvenser

Det er nå dokumentert at kostnadene har økt til 313 millioner kroner over rammen som ble vedtatt ved inngangen til 2014. Hvilke konsekvenser får så sprekken på driftsbudsjettet til Finnmarkssykehuset?

– I bærekraftsanalysen for perioden 2020-2027 er hele prosjektkostnaden inne. Bærekraftsanalysen vil ikke endres og overskridelsen får derfor ingen konsekvenser for det fremlagte driftsbudsjettet, forsikrer Lill-Gunn Kivijervi i Finnmarkssykehuset.

Finnmarkssykehuset bekreftet i månedskiftet februar-mars at de ikke ante hva sluttprisen ville bli. Likevel skal de altså ha lagt inn kostnadsoverskridelse på 313 milliarder kroner, eller 288 som de hevder er korrekt overskridelse. Jeg må innrømme sterk skepsis til at dette stemmer. Uansett bør innbyggerne i Finnmark få vite hvor pengene hentes fra til å betale for kostnadssprekken, det vil si hvilke pasienter som vil få et redusert tilbud. For noen må vel betale regninga?

Slo alarm

Tidligere styremedlem i Finnmarkssykehuset, Trond Haukanes, slo alarm gjennom et internt notat i mars 2018. Da mente han at det lå an til en sprekk på 100 millioner kroner, og Haukanes karakteriserte Nye Kirkenes sykehus (NKS) som en gedigen byggeskandale. Haukanes stilte ved flere anledninger en rekke kritiske spørsmål til styret. Kritikeren ble ikke reoppnevnt til styret, noe som har vist seg å være en skjebne for nær alle kritiske røster i Finnmarkssykehuset og Helse Nord.

Ifølge iFinnmark skrev Haukanes følgende i det lenge hemmelige notatet til styret:

«Siden jeg nå står på valg og er usikker på om jeg kommer til å bli gjenvalgt til styret, føler jeg behov for å komme med mine synspunkter på det jeg anser som en byggeskandale, før jeg eventuelt fratrer. En byggeskandale som jeg mener vi i styret ikke er blitt godt nok orientert om.»

Trond Haukanes hadde siden oktober 2017 jobbet som daglig leder for Øst-Finnmark regionråd. Han kom da fra stillingen som direktør ved Nord-Norges Europakontor i Brussel.

Overfor iFinnmark bekreftet Haukanes at han signaliserte et ønske om å fortsette i styret for Finnmarkssykehuset. Så skjedde ikke, han ble én av dem som ble byttet ut, en praksis som har fulgt kritikere i foretakssystemet, slik vi tidligere har påpekt.

Da notatet ble kjent for offentligheten stod han fortsatt på at NKS var blitt en byggeskandale, både ved at bygget var tidsmessig sterkt forsinket, og at da han forlot styret, så prosjektet til å bli over 100 millioner dyrere enn forutsatt. Nå viser det seg, som tidligere skrevet, at overskridelsen ble tre ganger større enn det Haukanes advarte om, altså at byggeskandalen var tre ganger større enn det han beskrev for styret.

I krise

Dette er ikke det eneste byggeprosjektet som vil belaste økonomien i Helse Nord med flere hundre millioner kroner. Kommunikasjonssjef Anne May Knudsen i Helse Nord bekrefter at de foreløpige kostnadsoverskridelsene på Nordlandsykehuset er 330 millioner kroner, og at byggeprosjektet nå har fått oppjustert ramme til 4,2 milliarder kroner. Ingen tror ekstrakostnadene stopper der, noe Knudsen bekrefter:

«Nytt estimat er endelig kostnad på inntil 4,207 milliarder kroner. I tillegg til dette er det i løpet av byggeperioden 2008-2020 bevilget egne midler blant annet til helikopterdekke, operasjonsrobot og administrasjonsfløy, som ikke er en del av rammene det vises til her.»

Snart skal foretaket sette spaden i jorda for Nye Hammerfest sykehus. Allerede før det skjer er den første kostnadsoverskridelse et faktum. Den kommer i på forprosjektfasen, og per desember 2019 var det brukt 60,1 millioner kroner. Budsjettrammen for hele forprosjektet er på 35 millioner kroner.

Ingen ansvarlig?

Verken for byggeskandalen Nye Kirkenes sykehus, eller 330-millionersoverskidelsen for Nordlandsykehuset, er det noen tegn til at enkeltpersoner eller styrer, stilles til ansvar. Samtidig er det for Finnmarkssykehuset del vedtatt en spareplan hvor økonomien skal tas ned med 120 millioner kroner – en rekke innsparinger som vil ramme pasienttilbud.

Samtidig har Altaposten stilt styreleder Renate Larsen flere konkrete spørsmål. Til tross for en rekke purringer, og nye utsettelser av tidsfristen, skygger hun unna et svar. Hun har imidlertid overlatt til administrasjonen i Helse Nord til å slå fast at det er uaktuelt å vente med å inngå kontrakt for Nye Hammerfest sykehus (pris 2,4 milliarder).

Fylkestinget for Troms og Finnmark betegnet Nye Kirkenes sykehus som en byggeskandale og katastrofe, men frikjente Finnmarkssykehuset for ansvar. Hvem har da ansvaret for Finnmarks største byggeskandale, at 313 millioner av samfunnets midler har blitt sløst vekk? Er det ikke på tide å gi Trond Haukanes en unnskyldning for at han ikke ble tatt på alvor, men i stedet ble sparket fra styret han forsøkte å advare?

Jarle Mjøen

politisk redaktør

Altaposten