10 mil vei som «aldri» er stengt gir sykehus, mens 14,5 mil med 308 timer stengt på 2 måneder ikke er nok til en utredning

Rana-regionen og Alta-regionen er like store, likevel mener Helse Nord og helseministeren at utfordringene med uvær og avstandene på Helgeland er så store at de må ha akuttsykehus. Men i Rana er det kortere til sykehus, langs en vei som aldri er stengt...

«Sykehusveien» på Helgeland er av litt bedre kvalitet enn den bosatte i Vest-Finnmark har inn til Hammerfest sykehus. Blant annet sørger flere tunneler for at veien fra Rana og inn til sykehuset i Sandnessjøen «aldri» er uværsstengt. Bildene er fra henholdsvis Toventunnelen og fra Sennalandet (dra i slideren for å veksle mellom bildene)Jan Fredrik Eliassen - Statens vegvesen / arkiv

nyheter

Helseminister Bent Høie sa nei til ekspertgruppen og Helgelandssykehusets anbefaling av en struktur med ett sykehus på Helgeland, plassert i Sandnessjøen. Høie støttet fullt ut styret i Helse Nord, Nordland Fylkeskommune og ikke minst stortingsgruppa til Ap, som har krevd at det i tillegg til hovedsykehus på Sandnessjøen, også skal være et fullverdig lokalsykehus på Mo – 100 km unna.

Mellom de to sykehusene er det en vei som så å si aldri er værstengt, blant annet takket være Norges lengtste tunnel. Begrunnelsen til Høie for å etablere to sykehus her, som også er i tråd med kravet og begrunnelsen til stortingsgruppa til Ap, er været og avstanden til sykehus.

Ap på glid

Samtidig som helseministeren åpnet for to fullverdige sykehus 10 mil fra hverandre på Helgeland, har han gått aktivt ut og gjort det klart at det kun blir sykehus i Hammerfest – 14,5 mil unna befolkningssenteret og en tredel av befolkningen i Finnmark. Bildene i tilknytning til denne artikkelen illustrerer de værmessige utfordringene på veien mellom Mo og Sandnessjøen sett opp mot veien mellom Alta og Hammerfest. I løpet av noen uker skal Stortinget ta stilling til om innbyggerne i Finnmark skal ha den samme tryggheten for liv og helse, trolig gjennom behandlingen av et dok-8-forslag:

– Vi må ta stilling til et eventuelt dok-8-forslag når det kommer. Vi vet jo ikke hva de vil foreslå. Frp har kommet med mange utspill om at de nå skal føre ny politikk, men erfaringen i Stortinget så langt, er at de støtter regjeringens linje i alle saker, sier helsepolitisk talsperson for Ap på Stortinget, Ingvild Kjerkol, på vegne av toppledelsen i Ap.

Aldri utredet

Alta-ordfører Monica Nielsen har vært en frontfigur i kampen for sykehus i Alta, helt siden hun før hun ble folkevalgt. Sammen med kvinnenettverket i Alta Ap, igangsatte hun en spontan underskriftsaksjon med krav om fødeavdeling i Alta. Den ble en kjempesuksess, og i løpet av noen få dager sommeren 2006 hadde aksjonistene samlet 5 000 underskrifter.

– Hos kvinnenettverket var kampen for fødeavdeling, men også akuttilbud, vår dominerende sak. Det var en tverrpolitisk kamp, men hvor kvinnene i Ap alltid har vært veldig engasjert. I dag dreier kampen seg om å sikre liv og helse, det vil si et fullverdig sykehus med både fødeavdeling og akuttilbud. Jeg tror vi hver eneste uke er i kontakt med våre politikere på Stortinget og partiapparat, for å få støtte til vårt krav om likeverdige tilbud. Det vil være fullstendig uforståelig for både innbyggere og oss i den politiske ledelse i kommunen, om Ap konkluderer med at været, avstandene og mulighet å nå sykehus ikke skal vektlegges for oss i nord, men kun være et prinsipp som sikrer tilgjengelighet til sykehus i resten av landet, er hilsenen fra Alta-ordføreren til Jonas Gahr Støre og Ingvild Kjerkol.

– Ikke skikkelig utredet

Alta-ordføreren viser til at det aldri er gjort noen skikkelig utredning av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark, ei heller etter kravet fra en samstemt befolkning om at det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse for akuttsituasjonen for innbyggerne i Alta-regionen. Nielsen peker på at dette står i slående kontrast til den svært grundige utredningen og prosessen som har vært gjennomført på Helgeland.

– Inntrykket er at liv er mindre verdt i Finnmark enn i resten av landet. Måten helseminister og regjering kommuniserer utfordringen med å ha sykehus så langt unna, og med en så værutsatt vei til sykehuset, gjør nok at mange føler at det ikke er så farlig så lenge det er i Finnmark. Mitt håp er at Stortinget vil rette dette opp og stemme ja til dok-8-forslaget slik at vi får likeverdig tilbud, eksempelvis med Helgeland.

Helseminister Bent Høie og Ingvild Kjerkol (Ap) er enige om at lang vei pasientvei og mye dårlig vær måtte gi sykehus også i Mo, 10 mil fra hovedsykehuset i Sandnessjøen. Høie har avvist at dårlig vær og lang vei (14 mil) er grunn til å vurdere akuttsykehus også i Alta.  Foto: NTB Scanpix, Terje Pedersen

Presset Kjerkol

Senterpartiet har i sine alternative forslag til statsbudsjett, lagt inn penger til planlegging av akuttilbud og fødeavdeling for Klinikk Alta. Da Stortinget før jul i 2017 voterte over et dok-8-forslag fra Venstre om å utrede sykehusstrukturen i Vest-Finnmark, stemte Senterpartiet for – og hadde i tillegg et eget forslag om rask realisering av et forsterket fødetilbud. Senterpartiet regnes som et sikkert kort når Frp, nå fri fra «fengselet» som regjeringsdeltakelsen ble opplevd som, legger fram et nytt dok-8-forslag. Det er sagt å skulle inneholde time-out for videre sykhusutbygging og viktigst; utrede to sykehus i Vest-Finnmark; ett i Hammerfest og ett i Alta.

Dermed er stortingsgruppa til Ap blitt jokeren som vil avgjøre om regjeringen, dominert av helseminister Bent Høie i denne saken, blir tvunget til å utrede sykehus i Alta.

Ap har gått fra å være totalt avvisende, til å åpne døra på gløtt for å stemme for forslag på Stortinget som kan gi sykehus både i Alta og Hammerfest.

Etter flere runder med relativt intetsigende svar, gjerne svar på andre ting enn spørsmålet, forsøkte Altaposten seg med følgende oppsummering overfor ledelsen i Ap:

– Ap vil ikke legge til grunn geografi, avstand og vær slik at akuttilbud og fødeavdeling kan gis befolkningen i Alta-region?

– Ap vurderer at Alta-regionen har et godt nok akutt og fødetilbud, også i perioder med hvor vei til sykehus er stengt?

– Værforholdene er ikke på samme alvorlige nivå som på Helgeland, og kan heller ikke brukes som argument for to-sykehusmodell?

Kjerkol ble forelagt oppsummeringen og ga følgende korreksjon:

– Geografi og vær er viktig, særlig i nord, men ikke den eneste faktoren. Det er også avgjørende å ha et visst pasientvolum for å tilby gode nok føde- og akuttilbud for kvinner i landsdelen. Hvis man har et nært tilbud lokalt som ikke holder god nok faglig kvalitet, så øker det risikoen for feil. Finnmark og Helgeland har omtrent samme befolkningsstørrelse. I tillegg har en godt fungerende ambulanseflytjeneste vært en viktig del av akuttilbudet i Alta, den trygghet har regjeringen satt i spill med støtte fra Frp.

Samme pasientgrunnlag

Kjerkol innrømmer værutfordringer, men peker på ulikt pasientgrunnlag. På Helgeland var alternativet ett sykehus for hele Helgeland lokalisert til Sandnessjøen. Ap gikk tidlig i høst ut og krevde to sykehus utredet. Til tross for anbefaling fra styret Helgelandsykehuset og nedsatt ekspertgruppe, heiet Ap fram helseminister Bent Høies avgjørelse om å ha et fullverdig sykehus med akuttkirurgi og fødeavdeling også på Mo, i tillegg til Sandnessjøen. Begrunnelsen til Ap er helt lik helseminister Bent Høies; vær og avstand krever to sykehus.

Altaposten har gjort en grov sammenligning av pasientgrunnlaget for sykehuset på Mo, som Høie og Ap nylig sikret for framtiden. Grunnlaget vil være rundt 33.000 pasienter og inkludere kommunene Nesna, Hemnes, Rana og Rødøy, i tillegg til Mo. Alta-regionen har 33.566 innbyggere og inkluderer kommunene Alta, Kautokeino, Loppa, Kvænangen, Skjervøy, Nordreisa. De tre Nord-Troms-kommunene har gjennom ny vei (E6) kommet mye nærmere Alta enn Tromsø, som i dag er sykehusbyen for de tre kommunene. Uten de tre Nord-Troms-kommunene er pasientgrunnlaget for et sykehus i Alta 25.000.

Når det gjelder pasientgrunnlag vil et sykehus i Alta være på nivå med hele Øst-Finnmark. Ser vi på antall fødende har Alta-regionen langt flere fødende enn resten av Vest-Finnmark og også betydelig flere enn hele Øst-Finnmark som er pasientgrunnlaget for fødeavdelingen på Kirkenes sykehus.

Løfte fra Gahr Støre

I tillegg til å være jokeren som sikret sykehus både på Mo og i Sandnessjøen på grunn av lang transportvei og værforhold er det også Ap som sannsynligvis vil avgjøre om Frp får flertall på Stortinget for fødeavdeling og akuttilbud i Alta. Sammen med Kjerkol vil partilederens holdning bli avgjørende for Ap.

På besøk i Alta tidlig i januar kom partileder Jonas Gahr Støre i Arbeiderpartiet med konkrete lovnader.

– Jeg forstår veldig godt at befolkningen på stedet som vokser mest, har et sterkt engasjement og ønske om fødeavdeling. Vi deler bekymringen for at få velger å føde i Alta, og mener det bør legges til rette for at flere føder her, sa Ap-lederen og fulgte opp med:

– Vi er for å videreutvikle tilbudet ved Klinikk Alta, og vil jobbe for at flere skal kunne føde trygt i Alta. Det er en lovnad.

Værutfordringene

Fra Statens Vegvesen har Altapsoten fått opplyst at av avstanden fra Mo i Rana til Sandnessjøen er rundt 100 km, det vil si 60 km langs E6 og 40 km langs fylkesvegene 17 og 78. Unni M. Gifstad, avdelingsdirektør i vegvesenet, Transport Nord i, gir følgende vurdering av de 60 km med E6 mellom Mo i Rana og Sandnessjøen:

– Når den pågående utbyggingen av E6 Helgeland er ferdig, vil 25 km ha vegbredde 8,5 meter og god standard. Resten av E6-strekningen har vegbredde 7,5 meter, og har med unntak av korte strekninger nær Mo i Rana en god standard. Det er ingen fjelloverganger og ingen spesielle utfordringer med vinterregularitet.

Statistikk vi har hentet inn fra Vegtrafikksentralen i Nord-Norge viser at alle stengningene i 2019 var knyttet til planlagt vedlikehold eller enkeltstående hendelser som biluhell/berging med mer. Det bekreftes av kommunikasjonsrådgiver i Statens vegvesen, Kari Karstensen, som viser til at værforhold heller ikke i 2020 har gitt lengre veistengninger eller kolonnekjøringer mellom Mo og Sandnessjøen.

Altaposten har også innhentet statistikk fra Statens vegvesen for «sykehusveien» mellom Alta og Hammerfest. Her er Sennalandet sterkt værutsatt, men veien har også vært stengt inne på Kvaløya, også i perioder der Sennalandet har vært åpent. Statistikken vi bruker er fra perioden 30. november til 31. januar, altså to måneder. Februar er tradisjonelt en minst like værutsatt måned for nevnte veistrekninger.

Totalt for Sennaland er det snakk om 20 stenginger og 30 kolonnekjøringer siden månedsskiftet november/desember. Her har det vært innført kolonnekjøring fem døgn, 16 timer og 13 minutter. I tillegg har E6 over Sennaland vært helt stengt fire døgn, 22 timer og åtte minutter. Det betyr at Senneland har vært stengt eller kolonnekjørt i perioden desember til februar i over 10 døgn til sammen.

Stengt for alle

I tillegg har «sykehusveien» RV94 inn til Hammerfest 14 stenginger, som utgjør knapt to dager i perioden 30. november til 3. februar. Her har det vært tre ganger kolonnekjøring på til sammen syv timer. Stengingen på øya isolorer pasientene i hele Vest-Finnmark - med unntak av Hammerfest - fra sykehuset.

Oppsummert har sykehusveien, både Senneland og inne på Kvaløya, vært stengt eller kolonnekjørt over 13 døgn (305 timer) på to måneder, desember og januar.