– Vi har hatt tre selvmord på et år. I en liten bygd synes vi det er veldig høyt

Kautokeino kommune vil satse på forebygging etter flere selvmord siste året.

Kautokeino kommune søker tilskudd for å jobbe med forebygging av selvmord.   Foto: Vidar Hoel

nyheter


– Vi har hatt tre selvmord i løpet av ett år. I en liten bygd med 3.000 innbyggere synes vi det er veldig høyt. I tillegg kan det være flere selvmordsforsøk vi ikke kjenner til og det kan skjule seg selvmord i andre oppgitte dødsårsaker. Selvmord er fortsatt tabubelagt og mørketall forekommer trolig, sier June Brita Eira, rådgiver for helse og omsorg i Kautokeino kommune.

Har bedt om 600.000 kr

Hun sier at det ved selvmord er det mange berørte, og familier kan oppleve traumer og vanskeligheter i lang tid etterpå. Med dette som bakteppe har kommunen søkt Helsedirektoratet om 600.000 kroner til å starte opp et forprosjekt, der målet er å forebygge selvmord og selvskading.

– Tanken er at, får vi penger, vil vi ansette en person i prosjektstilling som kan jobbe og ha ansvaret for å lage en plan, som gjør at kommunen kan følge de nasjonale retningslinjene satt av helsedirektoratet på dette området, sier Eira, som opplyser at kommune vil spytte inn penger selv for å sikre at man kan ansette noen i en hundre prosent stilling over noen år.

– Å lyse ut noe mindre enn 100 prosent er lute hensiktsmessig. Det har vist seg at det blir lite effektivt.

Politisk vilje

Eira tilhører Samefolkets liste i lokalpolitikken i Kautokeino, og er den eneste i kommunestyret med bakgrunn fra helse.

– Det er ikke til å stikke under en stol at psykisk helse er noe jeg brenner for, og jeg har jobbet med å fronte dette i politiske møter. Et samlet kommunestyre er nå klar på at dette med selvmordsforebygging er viktig å satse på. Får vi ikke midlene må vi selvsagt bare fortsette med å forebygge og jobbe så godt vi kan med de ressursene vi har tilgjengelig i dag, sier hun.

June Brita Eira, rådgiver for helse, i Kautokeino venter i spenning på om kommunen får innvilget penger fra Staten til selvmordsforebygging.   Foto: Johan Mathis Gaup

Samiske samfunn har tradisjon for å være lukket rundt temaer som vold, overgrep, psykisk helse og selvmord. De siste årene har blant annet Sametinget gjort grep for å fjerne tabuene og skape mer åpenhet omkring disse temaene.

– Det tar tid å skape en endring, og hvorvidt man er mer åpen om disse temaene i hverdagen ute blant folk, er jeg usikker på. Men det at man fra det offentliges side har tatt tak og satt dette på dagsordenen er kjempeviktig – og et skritt i riktig retning, sier Eira.


– Frivillige er viktige ressurser for mennesker i krise

Psykiatrien har et samarbeid med enkelte frivillige organisasjoner, men det finnes et forbedringspotensial.


To psykologer

Selv om man har hatt flere triste selvmordsaker det siste året, mener både Eira og virksomhetsleder for helse og omsorg, Kent Ailo Hætta, at kommunen har en god psykiatritjeneste. De kan skilte med to fast ansatte psykologer, som kommer fra bygda. Disse har virket i fem år og man har klart å bygge opp en stabil og god tjeneste.

– Psykologene er ansatte i 50 prosent for kommunen og 50 prosent i spesialisthelsetjenesten, ergo har de 100 prosent stilling begge to. For pasientene har det ingen betydning, det er bare en praktisk ordning for oss som fungerer veldig bra. Men til tross for dette, så klarer vi ikke å hjelpe alle, og derfor søker vi nå om støtte, sier virksomhetsleder Hætta.


– Færre mottar sosialhjelp i Kautokeino

Optimismen er på tur tilbake i reindriftsbygda.


God på rekruttering

I Alta har man lenge hatt en ubesatt psykologstilling, og i Finnmarks største by har man i dag kun en kommunepsykolog i 50 prosent stilling. På spørsmål til June Brita Eira om hvordan det har seg at lille Kautokeino kommune, klarer å finne tak i og beholde to psykologer fra egen bygd, svarer hun:

– Ikke bare når det gjelder psykologene, men også ved andre stillinger, har vi søkt tilskudd til rekrutteringsarbeid fra Fylkesmannen og Helsedirektoratet. Vi er stadig på frierturer til studiemiljøet i Tromsø, og ikke minst følger vi med hvem som er under utdanning og passer på å holde kontakten med dem underveis i studiene. Vi er også aktive med å oppfordre vikarer som jobber for oss om at vi trenger den og den profesjonen, og på den måten oppmuntre dem til å utdanne seg til det vi har behov for.

Andre i Finnmark

Tana kommune er ifølge organisasjonen for etterlatte etter selvmord, LEVE, den eneste kommunen i Finnmark som har en selvmordsforebyggende plan. Får Kautokeino midlene de har søkt om, vil de bli den andre.

– Jeg har ofte opplevd at når vi er ute på konferanser eller i andre sammenhenger møter på folk fra andre kommuner, så viser det seg at vi i Kautokeino er langt fremme på ting. Eksempelvis hadde vi en egen demensplan flere år før det ble vedtatt at man skulle ha det, sier Eira.

Søknadsfristen til Helsedirektoratet på midlene til selvmordsforebyggende arbeid og selvskading gikk ut 6.januar, men kommunen har ikke fått svar på om de får pengene de har søkt på.

Kirsten Isaksen i organisasjonen LEVE Finnmark.  Foto: Privat

Kirsten Isaksen i organisasjonen for etterlatte etter selvmord i Finnmark berømmer Kautokeino kommune for å sette fokus på selvmordsforebygging.

– Det er veldig, veldig bra – og er veien å gå for å få ned selvmordstatistikken. Bare det at man snakker om dette har en forebyggende effekt, mener Isaksen.

Stabilt

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 674 mennesker tok sitt eget liv i Norge i 2018. Sammenlignet med tallet fra 1998, da 549 mennesker tok sitt eget liv. Selv om dette kan se ut som en økning av antall selvmord i befolkningen, stemmer ikke dette når man tar befolkningsøkningen på en million med i betraktningen i løpet av samme periode. Da ser man at selvmordstallene i Norge har holdt seg relativt stabile de siste 20 årene på rundt 12 selvmord per 100.000 innbygger.

Mer positivt, enn negativt

Mens selvmord har vært tabubelagt, og media og har unnlatt å skrive om det grunnet frykten for smitteeffekt, opplevde det norske folk det helt motsatte etter 1. juledag da forfatter og kunstner Ari Behn tok livet sitt. Familien valgte fra første stund å være åpen om dette, noe de har fått mye skryt for, ikke minst fra fagfolk. Noen kritiske røster har likevel ment at faren for smitte kan være tilstede. Til det sier Kirsten Isaksen i Finnmark:

– Jeg synes det er svært viktig med åpenhet og jeg er glad for at familien valgte det rundt dødsfallet til Ari Behn. Jeg tror at gevinsten ved åpenhet er større enn faren for smitteeffekt. Vi i LEVE har jobbet med å øke åpenheten i 20 år og jeg føler vi har lyktes.

– I Alta har frivillige organisasjoner sagt at de vil bidra i kampen mot selvmord. Hva tenker du om det?

– Det synes jeg er kjempebra. Ingen skal behøve å sitte alene med tankene sine.

– Langt flere menn enn kvinner tar sitt eget liv, tror du det henger sammen med at menn snakker mindre om følelser enn kvinner?

– Det er svært vanskelig å si hva årsakene er, men det å snakke om ting letter byrden når man har det tungt – og her er kvinner flinkere enn menn. De har mange venninner som de lettere betror seg til. Menn har og venner, men hvorvidt de snakker om slike ting, det er jeg mer usikker på. Men det burde de. Det er ingen skam, sier Isaksen.

Trenger du noen å snakke med? Sliter du med selvmordstanker?

Her kan du få hjelp:

  • Kirkens SOS døgnåpen telefon: 22 40 00 40
  • Mental Helses Hjelpetelefon døgnåpen: 116 123
  • Røde Kors hjelpetelefon (man – fre 14-20): 800 333 21
  • Alarmtelefon for barn og unge: 116 111